Gå til sidens hovedinnhold

Drivstoffavgiftene bør økes – og betales ut igjen til alle

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan kan miljøavgifter settes høyt nok til at de har miljøeffekt, samtidig som de er lave nok til at de ikke har en geografisk eller sosial slagside? Dette dilemmaet har satt norsk klimapolitikk sjakk matt gjennom tiår. Løsningen finnes, og den heter «karbonavgift til fordeling». Vi i Miljøpartiet De Grønne kaller den «klimabelønning».

Selv om Miljøpartiet De Grønne har hatt klimabelønningen inne i sine alternative statsbudsjetter siden 2016, er dette fortsatt en nykommer i norsk avgiftspolitikk. Derfor er forståelig at Knut F. Jenssen og andre stusser over forslaget om å øke veibruksavgiften med 5 kroner literen. Og vi som fremmer forslaget, har en jobb å gjøre med å kommunisere hva det går ut på.

Poenget med grønne avgifter og avgiftslettelser er å endre atferd og kutte utslipp. Når målet er at avgiften på sikt skal forsvinne som følge av endra forbruk, gir det ikke nødvendigvis mening at inntektene skal inn i statskassa for å finansiere det offentlige. Derfor ønsker De Grønne i stedet å dele avgiftene ut igjen, like mye til alle, over skatteseddelen. Vi mener drivstoffavgiftene er et godt sted å starte. I tillegg utbetaler vi flyavgiftene regjeringen har innført.

Denne modellen har vært brukt i en årrekke i den canadiske delstaten British Columbia. Ordningen har vært en så stor suksess, målt i både utslippskutt og folkelig oppslutning, at den i år er innført på føderalt nivå. Lignende modeller diskuteres i en lang rekke land. Den store fordelen er at differansen mellom å velge grått og grønt øker, samtidig som netto økning i avgifter ikke blir for tung å bære for den enkelte.

I Norge har så ulike aktører som Naturvernforbundet, Zero og den liberale tankesmia Civita støttet denne modellen. Både De Grønne, SV og regjeringspartiet Venstre vil innføre eller utrede en form for klimabelønning. Arbeiderpartiet har nettopp åpnet for det samme. Rødt har brukt en lignende løsning i sitt alternative statsbudsjett. Her snakker vi om noe så sjeldent som et effektivt klimatiltak med tverrpolitisk støtte.

I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett får en familie med to voksne og to barn utbetalt 6000 kroner årlig i klimabelønning (1500 kr per innbygger). At barna tas med i regnestykket, favoriserer småbarnsforeldre som har et større behov for å kjøre ungene på trening og til kulturaktiviteter.

Selv om vårt budsjett legger opp til rask utbygging av ladeinfrastruktur og et forbedret kollektivtilbud i distriktene, vil fossilbilen fortsatt være eneste alternativ for mange. Derfor innretter vi vår klimabelønning slik at folk ikke straffes for å bo der de bor. Innbyggere i distriktskommuner vil få en høyere utbetaling enn folk i sentrale strøk. Én mulighet er å bruke samme inndeling som den vi har for differensiert arbeidsgiveravgift.

Klimabelønningen har også en sosial dimensjon. De som tjener godt, kjører og flyr jevnt over mer enn andre (godt illustrert av at innbyggerne i Asker ligger på norgestoppen i bilbruk). Derfor vil klimabelønningen i sin natur ha en omfordelende effekt.

Bilen har kommet for å bli. Det bør ikke hindre oss i å tenke nytt for å kutte utslipp. Med vår klimabelønning kan det gjøres på en måte som er både omfordelende, familievennlig og distriktsvennlig.

Kommentarer til denne saken