For ni måneder siden var styringsrenten i Norge null prosent. Etter Norges Banks seneste renteheving torsdag er den nå på 1,25 prosent. Og den er forventet å stige enda mer.

Økonomene i Norges største finansinstitusjon DNB spår renteøkninger på hvert eneste møte frem til neste vår. Det vil si at renta om et år kan ha kommet opp på 3,0 prosent.

Det vil kunne få svært alvorlige konsekvenser for mange lånekunder. Torsdagens rentehopp på 0,5 prosentpoeng betyr alene at snittnordmannen må ut med 880 kroner mer i måneden på boliglånet sitt.

For mange er nok det til å leve med, men for de som har ekstra høye lån vil utgiftsøkningen kunne bli så stor at det undergraver familieøkonomien.

Og for mange potensielle førstegangsetablerere kan det bety at boligdrømmen legges i grus.

Økningen på 0,50 prosentpoeng var større enn det et flertall av økonomene hadde spådd, og den største på 20 år. Årsaken er at inflasjonen også er den høyeste på mange tiår.

Prisene her til lands steg med 5,7 prosent i mai, den sterkeste prisveksten på ett år siden 1988.

Mye av det skyldes ekstraordinære hendelser som krigen i Ukraina og krisen i kraftmarkedet, men den såkalte kjerneinflasjonen - der man ser bort fra strømpris og avgiftsendringer - steg med hele 3,4 prosent.

Dette er i tråd med utviklingen internasjonalt, som også påvirker norsk rentenivå. Ikke minst gjelder handlingene til den amerikanske sentralbanken som nylig slo til med en trippel renteheving på 0,75 prosent.

På sett og vis er det vi nå ser en tilbakevending til et mer normalt rentenivå. Og et tegn på at norsk økonomi går bedre enn før.

Næringslivet tjener igjen gode penger og arbeidsledigheten er rekordlav. Dette er et viktig bidrag til økende inflasjonspress, som altså ville kommet uavhengig av de mer akutte krisene vi nå opplever.

Ja, rentehevingen er på mange måter et tegn på at en krisetid er over, ikke minst gjelder det pandemiens negative effekter på økonomien.

Renter på rundt null prosent er et ekstremt historisk unntak, og det er slett ikke uvanlig at rentene i en ekspanderende økonomi ligger på rundt 5,0 prosent.

Dette er en fattig trøst for de familier som har tatt opp store lån for å skaffe seg en egen bolig. Flere av dem kan risikere å bli gjeldsslaver, og måtte gå fra boligen.

Det er derfor avgjørende at den økonomiske poltikken på andre områder tar hensyn til det økte rentenivået. Offentlige utgifter - som også bidra til inflasjonen - må holdes så lave som mulig. Ikke minst gjelder dette oljepengebruken.

Samtidig må det føres en poltikk som bidrar til så høy sysselsetting som mulig. Har mennesker arbeidsgivende inntekt vil det være mye lettere å takle de økte renteomkostningene.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fikk i sin tid mye kritikk for et regnestykke som skulle vise at vi alle hadde fått mer å rutte med.

Men hans konklusjon står seg fremdeles; økte strømpriser og andre priser er bagateller i forhold til de ekstra utgifter en renteheving kan gi oss.

Nå gjenstår det bare å gjøre det om til en praktisk, økonomisk politikk som kan hjelpe de som rammes.