Dør håndskrift ut?

Spørsmålet stilles av Kevin Johansen, Senior Rådgiver hos Statsforvalteren i Nordland, i en kronikk i AN 6 September.

Hans oppsummering av håndskriftens historie er mangelfull og argumentene for at vi til slutt ikke har behov for håndskrift avslører en uvitenhet som man ikke forventer av en mann i hans posisjon.

I min indignasjon over kronikken, la jeg den fram for Norges ledende Kalligraf, Typograf og Bok-designer Christopher Haanes FSSI, som hadde følgende kommentar:

– Ved å skrive om babylonerne for så å foreta et hopp over Gutenbergs store revolusjon, kunsten å masseprodusere bøker ved å sette dem i blysats, glemmer han at tidligere tiders teknologiske framrykk kan lære oss noe om nåtidens. Fakta er at både håndskrift, kalligrafi og typografi eksisterte side om side på tross av trykkekunstens sjumilssteg inn i framtida, i 1450.

– Og i kjølvannet av dette; det var ikke gotisk håndskrift som dominerte på 1800-tallet, men flere typer håndskrift, inkludert løkkeskrift, samt alskens typografiske skrifter som befant seg i typografenes settekasser, antikvaskrifter, fraktur, avisanktikvaer og skriveskrifter.

– Han forsøker å sette løkkeskrift opp mot stavskrift, men denne problemstillingen er denne diskusjonen underordnet: Her snakker vi om håndskrift eller ikke håndskrift. Det var vel aldri noe poeng å gi elevene skriveopplæring for å gi dem finmotorisk trening i seg selv? Målet har vært å gi elevene en håndskrift som er leselig, og i kjølvannet av det kanskje til og med pen å se til, i det minste jevn og konsistent.

– Det er ikke bare en norsk neuropsykolog som hevder at læringsutbyttet blir lavere hvis vi avskaffer håndskriften. Forskningen støttes av en rekke forskere på feltet, og det i et økende antall. Når Johansen sammenligner dette med innføringen av kalkulatoren i matematikken underkjenner han bokstavene og litteraturens egenverdi. Matematikk er slett ikke sammenlignbart. Tallenes verden er grunnleggende annerledes enn bokstavenes.

– Bokstaver er kultur. De var det på Gutenbergs tid og er det fremdeles i dag.

– Håndskriften øker innlæringen, den gir innblikk i bokstavenes verden, også de typografiske bokstavene på skjerm og andre steder, og de kan i beste fall være kulturelle opplevelser.

– Det er ikke håndskrift eller tasting – det er begge deler.

(Kilde: Christopher Haanes)

I 2017 foretok Professor Audrey van der Meer ved NTNU hjerneforskning rundt dette emnet og konkluderte at barn lærer og husker mer hvis de skriver for hånd. Hjernen oppfører seg ganske forskjellig om man skriver eller bruker tastatur. Elevene ble smartere av å bruke håndskrift og oppnådde sine potensialer bedre.

I Norge bruker allerede barn og unge mer tid på internettet pr dag enn andre i Europa. Professor van der Meer kaller der en bjørnetjeneste å la barn hoppe over denne viktige fasen i deres utdanning, det å lære seg å skrive, og å tegne for hånd. Man blir smartere av å bruke blyant. (Kilde: NRK)

Håndskrift er et fantastisk fint verktøy i kommunikasjon. Som i andre håndtverk, lærer man skrift ved å utføre håndtverket; ved å skrive. Tastetrykkene er skrivekunstens digitale «soundbytes». PC og telefon er også utmerkede verktøy, i dyktige hender, men de er kun det: verktøy.

Min gamle kalligrafilærer, Augusto Fiorani, forklarte at et pent, håndskrevet brev – for ikke å snakke om en sirlig adressert konvolutt, var intet mindre enn et seriøst kompliment til mottakeren. La oss holde tak i den tanken og la håndskriften leve.