Nylig startet seksåringer over hele landet på sitt skoleløp fulle av forventninger og lærelyst. Vi har grunn til å håpe at elevene opplever en læresituasjon som er mer normal enn de to foregående skoleårene. Pandemi eller ikke, samfunnet er i stadig endring og det medfører naturligvis endringer i skolehverdagen. Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter dagens seksåringer vil ha behov for i arbeidslivet langt der framme vil være ekstremt annerledes enn det deres foreldre og besteforeldre måtte beherske før dem.

Noen ferdigheter må vike for at andre og kanskje nyttigere ferdigheter skal ha fokus i opplæringa. Et spørsmål stadig flere spør er om den oppvoksende generasjonen kommer til å lære håndskrift, eller om dette vil dø ut. Det er et faktum at dagens førsteklassinger vil skrive mindre for hånd enn noen generasjon før dem.

Babylonerne begynte med sin kileskrift for over 5000 år siden. I Norge var gotisk håndskrift dominerende til midten av 1800-tallet, før man fikk løkkeskrift på latin.

Såkalte framtidsforskere har lenge spådd at håndskrift vil dø ut. De argumenterer gjerne med at det er mindre fokus på håndskrift i skolen og at innleveringer i stor grad gjøres digitalt. Det er som kjent vanskelig å spå, spesielt om framtida, og framtidsforskerne tar ofte feil i sine spådommer. At håndskrifta skulle dø ut har vært spådd lenge. Løkkeskrift brukes definitivt mindre i skolen i dag, mange skoler har gått helt over til stavskrift i opplæringa. Dette har også vært anbefalt av dysleksiforbundet. I den nye læreplanen -Fagfornyelsen er det ingen planer for at opplæring i håndskrift skal ut.

Løkkeskrift som vi tidligere lærte i skolen ga god finmotorisk øvelse, men skapte samtidig utfordringer for elever som sleit med motorikken. For mange av dem var det en stor lettelse å kunne skrive på PC, eller «tappe» som er det de unge mest gjør i dag, skrive på et nettbrett eller en smarttelefon. Stadig mindre håndskriving har medført at håndskrifta for mange er blitt vanskelig å lese. Undersøkelser viser også at elevene nå skriver raskere på PC eller nettbrett enn for hånd.

Samtidig mener enkelte forskere, som Tomas Myklebust -spesialist i nevropsykologi, at læringsutbyttet blir lavere om elevene ikke skriver for hånd. Dette begrunner han med at man aktiviserer mer av hjernen når man skriver for hånd. Argumentet ligner på det som ble advart mot da kalkulatorer ble allemannseie, at elevene kom til å bli dårligere i matematikk. Strengt tatt er vel regneferdighetene like gode eller dårlige i dag som før man hadde tilgang til kalkulator.

I dag brukes håndskrift først og fremst på huskelapper. Mange skriver dagbok for hånd, men det er veldig ofte de eldre som skriver dagbok.

I en tekst er det tross alt innholdet som er det viktigste. Ingenting tyder på at innholdet i tekster har blitt forringet av at man skriver digitalt. Skoleelever skriver like godt som før, bare i et annet format.

Om håndskrift skulle dø ut, er det naturligvis synd, men ikke noe stort problem. Da var det rett og slett ikke behov for det.

Kevin Johansen er seniorrådgiver ved oppvekst- og utdanningsavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland. Han har hovedfag i statsvitenskap fra Universidad de Granada / Universitetet i Tromsø og er magister i historie fra Aarhus Universitet.