Det er bare ett år siden fastlegene i Saltdal kunne melde om glede og framgang: Sju av sju fastlegestillinger var besatt, og det med erfarne leger som alle var spesialist i allmennmedisin.

Hvordan har du det i dag?

Stiller man dette spørsmålet, får man til svar at det går nokså tregt.

  • Fastlegeordningen er fortsatt under press.
  • Oppgavene øker og forventningene vokser.
  • Helseministerens løfte om «kraftfulle grep» for å styrke fastlegeordningen, har så langt vært en skuffelse. Fra 1. mai 2023 kan inntektene øke med kr 300.000 eller 1,5 % av bruttobudsjettet. Det monner ikke stort.
  • Antall elektroniske konsultasjoner har eksplodert: Fra 0 i 2019 til 6.000 i 2022, uten at andre konsultasjoner har avtatt tilsvarende. Dette er vi ikke dimensjonert til å håndtere.
  • Kommunene strever med rekrutteringen. Hos oss har 30 % av fastlegestillingene vært ubesatt i høst, og etter nyttår slutter én fastlege. Slikt merkes, både for pasientene og for hele personalgruppa.

Vi skal ikke dvele mer ved fastlegeordningens problemer og utfordringer. De har gått fra krevende til verre over flere år, og nå merkes det i økende grad også her i indre fjordstrøk.

Hva kan du gjøre sjøl for å få det bedre?

En god fastlege vil forsøke å hjelpe pasienten til å mobilisere egne ressurser. Her i dalen har vi erkjent at vi ikke kan sitte og vente på at vi skal få færre oppgaver, mer personell eller at regjeringen skal komme med smarte løsninger. Vi må sjøl ta grep for å få en bedre arbeidshverdag:

  • Strukturerte pasientforløp hvor pasientene gjør aktive forberedelser: I første rekke pasienter med Kols og diabetes. Senere utvider vil til flere pasientgrupper.
  • Digital hjemmeoppfølging: Vi starter forsiktig med hjemmemålinger av blodtrykk, der resultatene overføres digitalt til legetjenesten. Senere kommer flere måleparametre
  • Tettere samarbeid mellom lege og øvrig personale.
  • Administrative forenklinger: I dag brukes altfor mye legetid på administrative oppgaver som andre kan løse. Samordning mellom vaktlister og andre oppgaver vil forhåpentligvis gi mer oversikt over pasienttimer tilgjengelig.
  • Akuttmedisinske simuleringsøvelser: Samtidig gjennomfører vi månedlige simuleringsøvelser sammen med ambulansetjenesten.

Vi kaller tiltakspakken for Smartere jobb, og håper at de vil bidra til bedre arbeidshverdag og høyere pasientsikkerhet.

Pasientens helsetjeneste

Den forrige helseministeren, Bent Høie, lanserte begrepet Pasientens helsetjeneste. Kjernespørsmålet er Hva er viktig for deg – i dag? Vi ønsker å medvirke til enda sterkere pasientmedvirkning:

  • Pasientopplæring: Pasientene våre må klarere prioritere hva de ønsker å ta opp i en legekonsultasjon. I løpet av 20 minutter skal legen intervjue, undersøke, stille diagnose, skissere behandling, lage resepter og journalnotat. Da blir det umulig å ta inn neste pasient til avtalt tid, hvis pasienten ei uprioritert liste med mange punkter.
  • Pasientforberedelser: Vi skal legge til rette for at pasienten kan gjøre aktive forberedelser før de kommer til legetime. For eksempel må pasienter som har behov for attest, i større grad klarlegge faktainformasjon og attestskjema før de kommer til legen.
  • Pasientinformasjon: Vi vil styrke informasjonen på vår hjemmeside: Der skal pasientene finne den informasjonen de trenger for å vite hva som er deres oppgave før en legekonsultasjon.

Hva mener pasientene?

Det vet vi litt om – men nå vil vi vite mer: I perioden 21. november til 2. desember vil alle pasientene få utdelt et spørreskjema som vi ber dem besvare. Resultatene av undersøkelsen vil hjelpe oss til å forbedre legetjenesten enda mer.