Gå til sidens hovedinnhold

Dobbeltmoral vs. ingen moral

Artikkelen er over 1 år gammel

I kampen mot Donald Trump kan det fort bli slik at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral i det hele tatt. 

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I skyggen av korona har #me too gjort comeback i den amerianske presidentvalgkampen. Denne gang rettes anklagene mot demokratenes Joe Biden, men de vil antakelig gjøre like lite skade på ham som enda sterkere anklager gjorde på Donald Trump i 2016.

De kan komme til å gjøre større skade på kampen mot seksuell trakassering. Ikke anklagene i seg selv, men måten de er blitt møtt på av tidligere forkjempere for me too.

De synes nå å ha underordnet denne kampanjen det høyere, politiske målet bli kvitt Donald Trump. Slik vil nok mange kalle dobbeltmoral.

Det er en tidligere ansatt som anklager Joe Biden for seksuelle overgrep for 27 år siden. Det hele minner svært mye om det som skjedde da Brett Kavanaugh ble nominert til Høyesterett.

Både innholdet i anklagene, at det ikke finnes bevis, at venner kjente dem fra før, men at de ikke ble offentlig framført før den anklagede var i ferd med å få en mektig posisjon.

Den gang var en samlet kvinnebevegelse og venstreside klare på at kvinner har krav på at deres anklager blir trodd på. Nå er tonen at kvinner har rett til å komme med anklager, men i dette tilfellet tror man heller på Biden.

Det er gjort et stort poeng av at Bidens anklager er en uttalt støttspiller for hans rival Bernie Sanders, og at hun er en litt merkelig figur som blant annet har hyllet Putin på trykk.

Når slike forsøk på å diskreditere et offer kommer fra høyresiden fordømmes det gjerne i harde ordelag. Nå synes det å være helt på sin plass.

Den ferske HBO-serien «Mrs. America» beskriver kampen rundt den amerikanske Likestillingsloven tidlig på 70-tallet.

Den viser hvordan både feminster og anti-feminister slet med å holde sine koalisjoner sammen, og ikke minst hvordan kvinner som skal nå fram i et politisk landskap dominert av menn må ta i bruk alle de knep og finesser de kan.

Selv om - eller kanskje nettopp fordi - de er smartere enn alle menn i rommet.

Serien har en fantastisk tidskoloritt, men det som nå skjer rundt Biden tyder på at de problemene den tar opp, ikke er blitt borte med tiden.

Striden om likestillingsloven (som ble vedtatt av kongressen, men ikke av nok stater til å tre i kraft) startet også en prosess som langt på vei forklarer hvorfor selv me too-feminister nå støtter Biden.

Det handler om hvordan kvinner stemmer. I USA har kvinnelige velgere historisk ofte vært mer konservative enn mannlige. Det har nå snudd, og mange mener den utviklingen startet med nettopp kampen om likestillingsloven og abort.

Uansett årsak er skillet nå svært stort; både Obama og Hillary Clinton fikk 11 prosent flere kvinnelige stemmer enn sine republikanske motkandidater.

Legg til at langt flere kvinner enn menn stemmer ved amerikanske valg, og en av nøklene til å slå Trump åpenbares.

Joe Biden ble valg til kongressen i 1972, samme år som Likestillingsloven ble vedtatt. Han er sånn sett en person preget av «Mrs. Americas» tidskoloritt.

Det samme er Donald Trump som i 1971 flyttet til Manhattan , der han ble involvert i store utbyggingsprosjekter. Der stopper mye av likheten, men det er et faktum at begge er blant historiens eldste presidentkandidater.

Det ble formet i en tid der kvinnene i politikken stort sett holdt kjeft og hentet kaffe. Det er et forhold dagens kvinnelige politikere må forholde seg til, enten de liker det eller ikke.

Så få de heller bruke sine knep og finesser igjen, i visshet om at det finnes tilfeller der dobbeltmoral er bedre enn ingen moral i det hele tatt.

Kommentarer til denne saken