Jeg blir kraftig provosert over politikere som står fram og fremmer sitt engasjement i debatten om rusreform. Først og fremst blir jeg provosert over dobbeltmoral, når de skriver om bedring av rusavhengiges helserettigheter og bedre økonomiske rammer. Og at de i forkant har stemt for budsjettkutt i tjenestetilbud for denne gruppen.

Jeg ser at Ida Pinnerød og Bente Haukås har mye på hjertet, men etter det jeg husker stemte begge to for budsjettkutt for rus og psykisk helse i budsjettforhandlinger i 2020. Da setter jeg spørsmålstegn ved deres motiver, engasjement og kunnskap i denne saken. Jeg opplever at politikere snur seg etter vinden når politiske posisjoner er gulroten!

Vår virkelighet er en hverdag med små økonomiske og personalmessige ressurser for å hjelpe en av samfunnets mest sårbare grupper. Når det gjelder dagens ruspolitikk har den vært feilslått lenge, og vi har altfor mange overdose dødsfall og selvmord som skyldes rus og psykiske utfordringer. Vi har mange telefoner fra fortvilte pårørende som har barn som sliter med rus og psykisk helse, som ikke får hjelp. Belastningen på pårørende er i mange tilfeller enorm, og det er ofte fortvilende å måtte beklage at vi ikke kan gi god nok hjelp. I de fleste tilfeller kan vi bare gi veiledning og moralsk støtte. For hver person som sliter med rus er det ofte to eller flere pårørende.

Veiledningssentret for pårørende i Bodø som driftes av Norske Kvinners Sanitetsforening, dekker hele Nordland fylke og har en person som skal bistå alle pårørende i fylket. De som er interessert å vite litt om hverdagen til Susann Nymark kan se på hennes innlegg i Housing First digitale konferanse fra høsten 2020, som ligger på kommunens hjemmeside. Oppfordrer engasjerte politiker til å ta kontakt for å høre hva de trenger, for etter det jeg vet har det ikke vært stor interesse. Veiledningssenteret må søke om statlige midler hvert år til drift, og budsjettet er marginalt.

Heldigvis har vi også positive opplevelser, som er vår motivasjon og drivkraft. Vi klarer faktisk å hjelpe noen, men kunne hjulpet mange flere om vi hadde fått rammer til dette. Hadde politikere i Bodø og andre kommuner hatt nok kunnskap og stått samlet med et felles engasjement kunne vi fått til endring, og bygget gode tjenestetilbud, både når det gjelder forebygging og ettervern.

Synsing og meninger i media endrer ingenting. Her må skjorteermene brettes opp og handling vises.

Jeg opplever flere mangler både når det gjelder helserettigheter, og rettigheter eller tilgang til egnede boliger. Når man leser nasjonale retningslinjer er nok målsettingen til stede, men når tilbudene og offentlig vilje til å gjennomføre mangler, er vi like langt. Det står klart i nasjonale retningslinjer at alle har krav på riktig oppfølging og et helhetlig tilbud. Utfordringer med å få god tannbehandling er et eksempel på noe som kan være svært krevende. Og for de det berører oppleves det svært traumatisk, og det kan pågå i årevis. Jeg kjenner tilfeller der personer har fått trukket nesten alle tenner og har måttet gå i over 5 år uten å få tilstrekkelig hjelp. Dette samtidig som de har prøvd å reetablere seg til et verdig liv uten rus.

Det er nok å ta tak i for engasjerte politikere, og jeg håper de kan lytte til fagfeltet! Om vi velger å følge anbefalinger fra bl.a. FN, WHO, Human Rights Watch og EUs overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk, samt nasjonale rus organisasjoner vil vi kunne endre forholdene i Norge, som er en av verstingene med tanke på lidelse rundt rus. Det er på tide å endre kurs!

Dette er mine private synspunkter og jeg snakker ikke på vegne av Bodø kommune i denne saken.