Å kutte klimagassutslipp i transportsektoren og få til bærekraftig turistvekst og samfunnsutvikling står høyt på dagsorden i Nordland. Skal vi lykkes med det, må vi reise mer kollektivt. En ny forskningsrapport fra Nordlandsforskning lanserer fire tiltak som vil få både turister og nordlendinger til å la bilen stå hjemme.

Nordland er unektelig et spesialtilfelle, et langstrakt fylke med spredt bosetting og mange øysamfunn. Det gjør både befolkningen og næringslivet helt avhengig av fungerende transport. I områder med spredt befolkning er transport avgjørende for bolyst og næringsutvikling. I tillegg vokser reiselivssektoren i regionen, noe som betyr at flere turister kommer hit og bruker lokale transportløsninger.

Kravene om å redusere klima—og miljøbelastning gjør det dessuten ønskelig at flere bruker kollektivtransport i stedet for bil.

Derfor er et godt kollektivtransporttilbud viktig for å kunne ivareta både lokale og turistrelaterte transportbehov. Transportsystemet i Nordland består av både buss, tog, fly og båt og brukes av både tilreisende og lokalbefolkning. I tillegg til det offentlige transporttilbudet har flere private aktører, inkludert reiselivsbedrifter, etablert transportløsninger som også kan benyttes av lokalbefolkningen. Dette gjelder først og fremst flybuss og Hurtigruten, men også andre lokale tilbud som for eksempel en hop-on-hop-off-båt med sightseeing i Lofoten. Slike etableringer kan ha økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler ved at flere får et utvidet kollektivtransporttilbud.

Selv om Nordland fylkeskommune jobber systematisk for å forbedre transporttjenester finnes det fortsatt et gap mellom behov og tilbud. Vår rapport beskriver fire tiltak som kan lukke dette gapet. Disse tiltakene bidrar også til en bedre samordning av transportbehovene.

1. Utvikling av smarte transportløsninger, som skiller seg fra ordinær rutetransport. Bestillingstransport er et godt eksempel på en smart transportløsning. Den krever at de reisende formidler sitt reiseønske på forhånd innenfor spesifikke geografiske områder. Slike transportløsninger er aktuelle i områdene hvor kollektivtransport har lavere frekvens. Prisen ligner mer på en vanlig kollektivbillett enn på en drosjetur.

2. Samspill mellom private og offentlige aktører kan forsterkes slik at reisetilbudet utvides. Utvikling av samarbeidsavtaler mellom aktører som driver ulike transportmidler kan gi bedre koordinering, for eksempel mellom buss og tog. Dessuten er samarbeid mellom reiseliv og kommuner avgjørende når det gjelder å formidle det eksisterende tilbudet.

3. Forbedret markedsføring av eksisterende transporttilbud vil få flere til å velge kollektivtransport istedenfor privatbil. Reiseplanleggingsapper hvor man også kan kjøpe billett gjør det enklere å reise. Reiser man på tvers av fylkesgrense kan man benytte den nasjonale appen «Entur», som samler data om kollektivtrafikken i hele Norge. Kommunikasjonskanaler har blitt forbedret med system for trafikkmeldinger. Utfordringen oppstår når tilreisende ikke har kjennskap til slike tjenester. Da kan kollektivtransport oppleves som en uforutsigbar løsning.

4. Planlegging av rutetabell bør skje i god tid og medinvolvering av relevante aktører. Slik planlegging bør utforme et tilbud som møter behovene til flest mulig og som er brukervennlig. Flere tilreisende melder om at det kan være vanskelig å forstå dagens rutetabeller. I tillegg sliter de med å få oversikt over kollektivtilbudet som finnes. Når det er vanskelig å planlegge en reise med kollektivtransport velger flere å kjøre egen bil.

Samordning av lokale og turistrelaterte behov må ta en rekke hensyn, for eksempel til den demografiske situasjonen, sesongvariasjoner, kommunikasjon av lokale behov og pris på transporttjenester. Men det finnes gode muligheter for å stille krav til utslippskutt og miljøhensyn, og forbedre korrespondansen mellom ulike ruter og transportmidler gjennom anbudsprosessene. Samtidig er det ønskelig å prøve ut flere delingsløsninger, og innovative forretningsmodeller og tjenester der brukernes behov står i fokus.