Da foreningsmedlemmene fant ut at det ene tenningssystemet var upålitelig måtte de finne noen som kunne reparere den.

– Vi har ikke kompetansen til å reparere motoren her. Det krever at du har tilgang på et motorverksted hvor du kan åpne motoren og se inn i den. Det gjorde de på flystasjonen i Bodø tidligere, men det har de ikke lengre nå, opplyser leder av Starfighterens venner, Helge Andreassen.

Totalt var det 45 Starfightere som i løpet av perioden 1963–1983 hadde base i Bodø. Flyet fikk i sin tid tilnavnet «Vestfjordoksen», på grunn av det voldsomme brølet motoren ga.

200 000 kroner

Over mange år har foreningen fått støtte fra et canadisk firma som har kompetanse og rettigheter til å overhale denne type jetmotorer. De gjorde jobben gratis for dem.

– Fraktkostnadene endte på omtrent 200.000 kroner, og det var en kostnad som foreningen måtte dekke selv, forteller Andreassen.

Motoren står åpent ute i hangaren. Ivrig kretser medlemmene rundt skipet. Det er en aktivitet de har drevet med siden 2003 da Starfighterens venner ble etablert.

De skal ta en siste inspeksjon av flyet.

– Det er viktig at det ser rent og fint ut inne i flyet. Vi må være oppmerksomme på plasser der det kan gnisse og prøve å unngå at fremmedlegemer kommer inn i flyet, forklarer Per Olafsen mens han lyser opp innsiden av flyet med hodelykten sin.

Tusenvis av timer

Tekniske forberedelser må til, og den store boka blas opp. Det er en bok som er like gammel som flyet, altså 50 år gammel.

– Det er en glede å ta vare på historien. Jeg synes det er enda viktigere nå som stasjonen er lagt ned, at det finnes en forening som Starfighterens venner som er med på å holde liv i historien. Vi er med på å plassere flybyen Bodø på kartet, mener Andreassen.

Foreningen har satt av mange tusen dugnadstimer til dette prosjektet.

– Vi trives i hverandres selskap og vi har det artig i lag. Det er en glede i det å få til ting sammen. Men det har vært så mye jobb, sier han og legger til:

– Jeg har i perioder tenkt så mye på arbeidet at i perioder så har jeg hatt litt dårlig nattesøvn. Det har vært så mange ting å tenke på for å få kabalen til å gå opp, sier han.

Målet for denne arbeidsuken er at flyet skal kunne testkjøres ute på rullebanen. Først uten haleparti.

– Når vi ser at alt er i orden så hiver vi på halepartiet, forteller John Martin Skogøy.

Ladning må erstattes

Selv om motoren fungerer, er det mer som skal til før flyet kan lette fra Bodø igjen. Ladningen i utskytningssetet har en levetid på 20 år. I 2018 gikk den ut på dato.

– Når levetiden går ut på dato, så må den erstattes, forteller Andreassen.

Etter fire år har foreningen ikke funnet en løsning på det. Markedet er lite, det stilles strenge krav og kostnadene er høye.

– Vi har en prosess gående, men vi kan ikke si så mye om det enda. Forhåpentligvis finner vi en løsning i løpet av vinteren. Til slutt er det snakk om kostnader.

Andreassen tror det kan være snakk om kostnader på én million kroner.

– Vi i styret må ta en avgjørelse på om vi har råd til dette og om det er verdt det. De pengene foreningen har skal brukes uansett. Det er ikke penger vi trenger å gjemme på. Hvis vi har råd til det så bruker vi pengene på dette, forteller Andreassen.

To alternativ

Først må de få en pris på hva det vil koste. Da har de to alternativer:

  • Å gjøre det. Da vil de forsøke å få flyet godkjent igjen, slik at det kan flys. Da vil de også jobbe for å få utstedt nytt luftdyktighetsbevis av Luftfartstilsynet
  • Å ikke gjøre det. Da vil flyet forbli på bakken, men kan taxes med

Andreassen er klar på at flyet ikke kommer til å bli parkert på et museum.

– Hvor viktig er det for dere at det kan fly igjen?

– Det var nok mye viktigere i 2016. Da hadde vi jobbet med flyet i 13 år. I dag er det viktig, men det er på ingen måte et prestisjetap om vi ikke får det til. Men hvis vi får alle brikkene på plass så planlegger vi å fly flyet så lenge vi klarer å holde det operativt. Da vil vi fly primært her i Bodø. Vi må ta det et skritt av gangen, sier han.

Uansett hvor flydyktig dette flyet er, så vil det alltid være en utfordring være å ha kompetent personell til å drive det, mener Andreassen.

– Vi har kompetanse nok til å holde det gående nå. Det er naturligvis ikke så lett når vi blir eldre, sier han.