Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En av Nordland fylkes fremste folkevalgte, gruppeleder og stortingskandidat Mona Nilsen, uttaler at hun er glad for at det ikke ble flertall på Stortinget for at heroin, amfetamin, LSD, GHB og kokain skal kunne oppbevares i fylkets klasserom uten strafferisiko. Dette er det mest fordummende og usmakelige jeg hittil har lest fra en ansvarlig politiker om rusreformen.
Rusreformen handler om å gi folk hjelp i stedet for straff når de blir tatt med ulovlige rusmidler. Narkotika skal fremdeles være forbudt, men ansvaret for å følge opp mennesker i rus overføres fra justis- til helsevesenet.
Det finnes ingen forskning eller erfaringer fra andre land som tilsier at bruken av ulovlige rusmidler vil øke selv om straffesanksjonen fjernes. Likevel maler Arbeiderpartiet og Nilsen et skremselsbilde av at fylkets klasserom vil fylles av narkotiske stoffer. Det er useriøst og det er provoserende.
Fordi: Det er mange som hadde håpet Arbeiderpartiet skulle støtte rusreformen og sørge for at det ble enklere å oppsøke hjelp uten å bli møtt med straff. Og mange hadde håpet at stigmatiseringen som i dag følger av ruspolitikken skulle erstattes med respekt for den enkelte, uansett hvilket rusproblem man har. Folk som trenger hjelp med rus kan være all slags folk. De kan være tunge, lette, sporadiske eller hyppige rusbrukere. Er det Nilsen som skal bestemme hvem som sliter så mye at de er verdig hjelp i stedet for straff? Er det politiet? Er det fastlegen? Å skulle ha ulike lover for mennesker ut fra hvor mye de ruser seg, er en hån mot rettsstaten slik vi kjenner den.
Som kandidat for Venstre i Nordland vil jeg kjempe for en kunnskapsbasert og human ruspolitikk, som tar inn over seg at dagens blinde tro på straff ikke har fungert. Vi ligger øverst på overdosestatistikken og vi leser om unge mennesker som vegrer seg for å anmelde voldtekt av frykt for å bli straffet for at de hadde brukt ulovlige rusmidler.
Straff er samfunnets alvorligste reaksjon mot enkeltmennesket. Bruken av straff må være godt begrunnet. Flere offentlige utvalg har konkludert med at det er den ikke. I tillegg skader den folk som er i sårbare situasjoner. Det er synd at Mona Nilsen nekter å ta dette inn over seg.
At hun så lettvint avfeier og nærmest karikerer en reform som betyr så mye for så mange, er direkte respektløst overfor dem som hadde håpet Arbeiderpartiet skulle sikre vår tids kanskje viktigste sosiale reform: Å gå fra straff til hjelp for mennesker som bruker ulovlige rusmidler.
Jeg er enig med Mona Nilsen i at ulovlige rusmidler ikke hører hjemme i fylkets klasserom. Det gjør heller ikke spanskrøret.
Ida Gudding Johnsen, Stortingskandidat Nordland Venstre