Gå til sidens hovedinnhold

Dette bildet viser de som kan bli koronaens store tapere. Kunne vi unngått det?

Smittevern er et komplisert fagfelt. Men noe skurrer i håndteringen av koronabarna.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagen før denne teksten forfattes, tikker det inn en melding fra en annen av foreldretrenerne på min sønns fotballag.

Det legges opp til turnering for ungene i Bodø i sommer. Endelig. Halvannet år etter at Norge stengte, skal luften fylles av barnerop. Det blir skrubbsår, tårer, eufori og nettsus igjen, hvis - bank i bordet - utviklingen går som vi håper.

Halvannet års avbrekk

Men: Hva har dette halvannet året med avbrekk kostet? Da snakker jeg ikke bare om fotball, selv om det berører svært mange barn. Jeg snakker om alt annet som er blitt satt på vent. Jeg snakker om de som ikke har et trygt hjem å oppholde seg i, når alle måtte være hjemme, og som har mistet arenaen de blomstret på i lang, lang tid.

Hva blir de langsiktige konsekvensene? Ikke vet jeg. Men det ser ut til at det meste av ekspertise er nokså samstemte i at det vil få negative konsekvenser vi ikke aner utstrekningen av.

Mens jeg skriver dette, melder NTB at ordningen med karantenehotell utvides til å gjelde alle som reiser til Norge fra utenfor EØS- og Schengen-området. Den veien er det gått. Der hvor innreisereglene en lang periode var gjenstand for omfattende unntak, har det blitt skjerpet mer og mer inn utover våren.

Lettelser for barn

Samtidig er det sakte, men sikkert, kommet antydninger til lettelser for barn og unge. De skal snart få holde på med sine fritidsaktiviteter igjen, i fullt monn. Om de ikke har falt fra i mellomtiden, vel å merke. Flere klubber melder om ganske dystre utsikter i den sammenheng.

Kunne dette ha blitt balansert annerledes? Kunne vi forbeholdt unntakene våre de mest sårbare i samfunnet vårt, de som ikke har noen stemme i den offentlige debatten? De som ikke kan sende lobby-SMS til en statssekretær.

Hva koster koronatapere?

Alt har en kostnad. Utgiftene ved å nekte arbeidstakere norske bedrifter er avhengige av innreise, er store. De direkte utgiftene ved å frata norske barn fritidsmuligheter i halvannet år, er ikke fullt så store. Men jeg er stygt redd for at kostnadene ved å skape en generasjon koronatapere blir langt, langt høyere, selv om de ikke er stipulert i vårt reviderte nasjonalbudsjett.

Kanskje hadde det vært en veldig god investering å heller bla opp enda mer i kompensasjonsmidler, vri støtten fra arbeidsplass til den enkelte arbeidstaker i enda større grad, og fra et tidlig stadium i pandemien gjøre alt vi kunne for å verne fremtiden vår?

Jeg har ikke svaret. Men det er et spørsmål som er helt umulig å slå fra seg. Kanskje kommer man på andre tanker når gallopperende fotballsko feier over kunstgresset i sommer.

Kommentarer til denne saken