Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det oppsto et lys i enden av den mørke tunnelen. Det viste seg å være fra nok et kolliderende statsbudsjett.
Den som tente håpets lys i adventstida var Mona Fagerås fra Lofoten. Regjeringen var avhengig av enighet med SV for å få flertall for neste års statsbudsjett. Som samferdselspolitisk talskvinne for SV gikk Fagerås høyt på banen. Hun krevde 150 millioner i startpenger til ny E6 gjennom Sørfold. Hun og partiet satt med gode kort i forhandlingene. Kravet fra SV var tydelig: Samferdselsmilliardene fra store og unødvendige motorveiprosjekter i Sør-Norge skal omprioriteres til sikre gode hverdagsveier landet rundt.
Det er bare et problem. Det var slett ikke det SV var enige med de andre partiene om da resultatet av forhandlingene ble presentert tirsdag ettermiddag. Konklusjonen fra SV, Ap og Sp var at det skal bevilges null kroner til Sørfold-tunnelene i 2023.
Ikke nok med det. De tre partiene tvinger gjennom enda et stort motorveiprosjekt i Oslo-gryta. Det til tross for sterke og gjentatte protester fra Oslo-politikerne, som gjør alt de kan for å stanse planene. Samferdselsbyrådet i Oslo er fortvilet over at budsjettkameratene prakker på dem enda et unødvendig motorveiprosjekt. Tunnelen under det nye regjeringskvartalet er beregnet til å koste 3,1 milliarder kroner. Dette blir landets dyreste vei, målt i pris for hver meter. Og det er før de gigantiske overskridelsene som alle prosjekter knyttet til regjerings- og stortingskvartaler ender opp med til slutt.
Fra før er det planer om ny E18 vestover fra byen, som byrådet i Oslo heller ikke vil ha.
En uke for budsjettkompromisset gikk Oslos byrådsleder Raymond Johansen ut i Aftenposten. Han ba partifellene i regjeringen om å tenke seg om. Han ble overkjørt av sine egne.
Når samferdselskrybba er tom bites Nordlandshestene på tinget.
Bård Ludvig Thorheim (H) gikk knallhardt ut mot Mona Fagerås i AN. Han mener at hun som samferdselspolitisk talsperson, den som har ansvaret for samferdsel i SV, skapte unødvendig høye forventninger. Og det uten at hun hadde ryggdekning verken i eget parti eller i forhandlingene
.

Langer ut etter E6-vraking: – Går man så høyt ut, forventer man en viss ryggrad
Thorheim har rett, men har ingen grunn til å rette pekefingeren mot andre. Hans eget parti la beskjedne 50 millioner til Sørfold i sitt alternative budsjett. Siv Mossleth (Sp) har tidligere gått langt i å love penger til ny E6 fra egen regjering. I et innlegg i AN angriper hun nå Thorheim og Høyre for ikke å ha gjort nok tidligere for å sikre prosjektet.
De får krangle så mye de vil. Faktum er at summen etter innsatsen fra alle stortingsrepresentanter fra Nordland er nøyaktig null. I stedet for å fordele skyld bør Nordlandsbenken samle seg på nullpunktet og legge felles og samlende strategi derfra.
Det hjelper lite at ny E6 mellom Megården og Mørsvikbotn ligger på tredjeplass på Statens vegvesen sin prioriteringsliste over gryteferdige og startklare veiprosjekter i landet. Nå skyves prosjektet inn i høyst uklar framtid.
Den eneste samferdselsåren gjennom Nord-Norge skal fortsatt bestå av smale og mørklagte gruvesjakter uten sikring. Stenges veien, slik den ofte gjør, er det 11 timers omkjøring gjennom Sverige. Veien tilfredsstiller verken nasjonale eller internasjonale krav. De 16 tunnelene er farlige, for lave og mangler sikkerhetsutstyr og samband. Når busser og vogntog møtes i tunnelene må de bråstoppe og snirkle seg forbi hverandre. Veiene er for smale, svingene for mange og stigningene for bratte.
Samtidig øker mengden av vogntog, bobiler, busser, biler og campingvogner hvert år. De mange som har ventet på ny vei er igjen blitt lurt. Slik de er blitt år etter år og etter hvert tiår etter tiår. Planene er fortsatt offer for resultatløs politisk runddans.
Vi nordlendinger får heller ta oss en tur til Oslo om noen år. Da får vi få se hvordan landets skattepenger brukes til skinnende og unødvendige milliardsluk innenfor Ring 1.
Politikk er ikke alltid logikk.