Gå til sidens hovedinnhold

Det som skjer i India kan gi Norge ny, alvorlig koronasmitte

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

India. Bortimot 20.000 språk og nesten like mange kulturer. Storslått og skittent på samme tid, en blanding av maharajaer og matmangel.

Slik har bildet av India vært for mange av oss; et land som nesten er et kontinent i seg selv. Og nå kan vi legge til enda et stikkord; massedød.

For øyeblikket dør 3.500 mennesker hver dag av covid-19. Offisielt. Det reelle tallet er antakelig f10-15.000 døde hver eneste dag.

Kapasiteten på landets sykehus er sprengt, oksygen er en mangelvare, det finnes ikke nok ved til å brenne de døde og parkeringsplasser blir brukt som midlertidige krematorier.

Det er en gigantisk menneskelig tragedie, som bør berøre oss alle følelsesmessig. Men det er også en utvikling som kan komme til å berøre oss mer direkte.

For India er ikke alene om å oppleve en voldsom bølge av ny smitte. Det samme skjer i nabolandene, i Sør-Amerika og kan være på gang i Afrika.

Mens verdens rikeste land i begynnelsen av pandemien sto for 80 prosent av covid-tilfellene, er det nå i fattige og halvfattige land smitten eksploderer.

Dette er land med et svakt utviklet helsevesen, en økonomi som ikke tillater langvarige nedstengninger og en akutt mangel på vaksiner.

Kommer pandemien ut av kontroll her risikerer vi at smitten raser gjennom en befolkning på flere milliarder mennesker i flere år framover.

Kontrasten til vår del av verden er ekstrem. Her er vi i ferd med å få kontroll over pandemien, stadig flere er blitt vaksinert og mange land har begynt å nærme seg en normal tilværelse.

Det er bra for oss, og viser at vi har taklet pandemien på en god måte, vil du kanskje si. Så hvorfor skulle vi bry oss om de som har gjort en dårligere jobb, som India.

Svaret på det er enkelt og ligger i ordet pan-demi. Det betyr en epi-demi som er verdensomspennende. Viruset kjenner ingen grenser, og bryr seg lite om hvem som har gjort en god og en dårlig jobb.

Mister vi kontrollen oversmittespredningen i verdens fattige land er dermed faren stor for at viruset kommer tilbake til oss igjen, og det i en farligere form, en form som vaksinene vil slite med å stanse.

Dermed risikerer vi nye dødsfall, og nye, strenge restriksjoner i mange år framover.

Forklaringen ligger i måten virus opptrer på. Et virus inneholder rundt 30.000 deler av RNA. Alle disse kopieres hver eneste gang viruset smitter en celle. Når så mange deler kopieres samtidig er faren stor for at enkelte av dem kopieres feil, og det oppstår en mutasjon.

De fleste mutasjoner er små og mange av dem til og med skadelig for viruset. Men jo flere som smittes jo større er faren for at vi får mutasjoner som gjør viruset mer overlevelsesdyktig, og dermed farligere.

Prinsippene i evolusjonen vil gjøre at disse mutasjonene har lettere for å overleve og utvikle seg til en type virus det er vanskeligere for eksisterende vaksiner å overvinne.

For få dager siden satte verden ny rekord i antall smittede på én dag, drevet fram av utviklingen i India og andre fattige land. Det øker faren for at det skal oppstå farligere mutasjoner for hver dag som går.

Og i en global verden er det utopi å tro at disse kan holdes ute av Norge. Det kan de mange i Salten som allerede har vært smittet av den sørafrikanske varianten bekrefte.

Arrogante politikere i India og Brasil må ta en stor del av skylda for smitte-eksplosjonen der og i nabolandene. Men et mer grunnleggende problem er en enorm skjevfordeling av vaksiner.

Rike land utgjør 16 prosent av verdens befolkning, men har sikret seg 60 prosent av alle vaksiner så langt. Det er nok til å vaksinere egne innbyggere tre ganger.

Fattige land derimot vil bare ha vaksinert 10 prosent av sin befolkning i løpet av dette året, og ikke være fullvaksinert før i 2024 med dagens tempo.

Covax blei sin tid opprettet for å hjelpe fattige land med deres vaksiner, blant annet med økonomisk støtte fra Norge.

Deres beskjedne mål var å levere 187 millioner doser til fattige land ved utgangen av mai, til nå har de levert 41 millioner. Med det tempoet vil ikke verden være fullvaksinert før i 2024.

Covax har samarbeidet tett med blant endre Serum institute of India, som fikk lisens for å produsere Astra Zeneca gratis mot at de laget vaksiner for u-land. På grunn av krisen i India har regjeringen nå begrenset deres eksport sterkt.

For hver dag øker dermed faren for at denne krisen kommer tilbake og rammer oss også.

Over 100 land presser nå WTO for å få dem til å oppheve patentreguleringene til pandemien er over for. Det vil kunne få ned prisene og øke leveransene fra andre enn dagens leverandører.

Og det er ikke helt urimelig. Vaksinene er utviklet av private selskaper, men med til sammen rundt 1.000 milliarder kroner i offentlig støtte.

Det er også i gang en prosess for å få G7-møtet i juni til å forplikte seg til å bevilge 60 milliarder dollar til vaksiner og helsevesen i fattige land.

Uansett hva som skjer må det skje mer. Hvis ikke kan vi bare ha sett begynnelsen på denne pandemien, og resten kan bli enda verre enn det har vært til nå.

Så for å vri litt på et slagord fra en annen type krise, og tilpasse det situasjonen til et land som Norge akkurat nå: Je suis India.

Kommentarer til denne saken