Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Oppdatert: I den første utgaven av artikkelen ble det opplyst om at kulturministeren ga 300 millioner kroner i statsgaranti. Dette er feil og teksten er nå oppdatert med korrekt garantistørrelse - 100 millioner kroner.
Det var et stort folkelig engasjement før avgjørelsen. Det var jubel og enorm lettelse da beskjeden kom fra Brüssel 25. september 2019: Bodø var valgt ut som Europeisk kulturhovedstad i 2024. Da kulturminister Abid Raja åtte måneder senere la 100 statlige millioner på bordet var lykken komplett. «Dette er et samfunnsutviklingsprosjekt. Jeg tror ikke folk aner hvor stort dette er», sa Bodø-rådmann Rolf Kåre Jensen etter tildelingen.
Etter noen runder med støy og personellutskiftninger i egen organisasjon, diskusjoner rundt aha-prosjekt og «Hver gang vi møtes» har det lenge vært påfallende stille rundt prosjektet. Det snakkes mye om Glimt i Europa, men lite om Bodø som europeisk kulturhovedstad. Spør du taxi-sjåføren på vei fra flyplassen om hva som skjer i Bodø får du neppe vite at Bodø er valgt av EU til å bringe europas befolkning sammen neste år. I den grad det i det hele tatt snakkes om Bodø 2024 er det dessverre mest nedsnakk og frustrasjonen over at organisasjonen er lite åpen og inkluderende. Spesielt hører jeg jeg dette fra næringslivsfolk som savner involvering.
Det er synd at dette synes å være gjengs oppfatning før det første store programslippet fredag i neste uke. Da offentliggjøres mange av de totalt 600 planlagte arrangementene og prosjektene som skal gjennomføres neste år.
Signalene jeg mottar fra næringslivet underbygges av det faktum at det bare er presentert en ny kommersiell samarbeidspartnere på egen hjemmeside, ut over Bodø Energi (som eies av Bodø kommune) og Samfunnsløftet (Sparebanken Nord-Norge) som var med fra starten. Det er stilt 300 millioner kroner til rådighet for prosjektet, i hovedsak offentlige penger. Her er det en unik anledning til å bake kaka større med koblinger mot privat kapital for å utløse nye satsinger på byutvikling.
Dette handler også om ledelsens prioritering og organisering. I oversikten over de 19 ansatte finner jeg ingen med tung erfaring eller kompetanse til å forstå næringslivets ønsker og behov. Pensjonisten Ole Henrik Hjartøy er nå hentet inn i halv stilling for å jobbe intensivt med nye sponsorer på oppløpssiden. Oppdraget er krevende. Tida er knapp og veien er lengre når man er sent ute.
Bodø 2024 har så langt ikke vært særlig opptatt av å involvere prosjektets eiere: Folk flest i Bodø og Nordland. Da Helge Grønmo overtok som kommunikasjonssjef for et år siden var den uttrykte ambisjonen at han skulle styrke kommunikasjonen om prosjektets gjøren og laden. Det vil være en overdrivelse å påstå at kommunikasjonen til omgivelsene har løftet seg til nye høyder siden da.
Tvert imot: Bodø 2024 framstår fra utsiden som en innadvendt organisasjon. Alt fokus ser ut til å være rettet inn mot programmering og intern koordinering.
Jeg er ikke i et øyeblikk i tvil om at det blir mange flotte arrangementer og prosjekter, slik vi også opplevde da Bodø feiret sitt byjubileum i 2016. Men ambisjonene er langt høyere nå. Dette er ikke bare en byfest. En europeisk kulturhovedstad skal fremme kulturens bidrag til den langsiktige utviklingen av byer og regioner, i samsvar med deres respektive strategier og prioriteringer. Arrangørbyene skal bli mer attraktive og mer kjent internasjonalt. Sjefen for Bodø 2024, Andre Wallan Larsen, har toppet allerede høye ambisjoner med å slå fast at Bodø 2024 skal bidra til positiv befolkningsutvikling i Nordland.
Dette er djerve og ekstremt ambisiøse målsettinger. Men hvordan skal vi komme dit? Hvordan skal vi få mennesker fra Europa til å fylle hotellrommene i Bodø? Hvordan skal prosjektene markedsføres nasjonalt og internasjonalt? Og aller viktigst: Hva er planen for å få 53 000 bodøværinger og folk i Nordland til å bli entusiastiske ambassadører for prosjektet? For et drøyt år siden utfordret jeg Bodø 2024 til å klargjøre sine visjoner.
Bodø 2024 framstår i dag som konturløs, springende og med uklare visjoner
I sitt svarinnlegg slo Wallan Larsen fast at det ikke vil være mulig å nå ambisjonene dersom dette er noe organisasjonen Bodø 2024 skal løse alene. Han var konkret på at han ønsker samarbeid med aktører som Innovasjon Norge, Visit-selskapene, Avinor og mange ulike næringsaktører som deler de samme visjonene og ambisjonene for Nordland. Ettersom lite kommuniseres utad har jeg en mistanke om at dette arbeidet ikke er kommet særlig langt.
Hvordan går det med Bodø 2024, egentlig?
Mitt ønske er at jeg tar fullstendig feil og at 2024-sjefen forteller at arbeidet er i skarp rute. Og at nye sponsorer og kommersielle samarbeidspartnere presenteres som en del av programslippet. Jeg håper inderlig at vi lykkes. Jeg håper inderlig at neste ukes programslipp bidrar til å skape begeistring og engasjement. Det er kort tid igjen. Det er bare 11 måneder til Bodø europeisk kulturhovedstad.