«Desillusjonerte, unge mennesker er en trussel mot oss alle», mener lederutvikler og forfatter Torgeir Flatjord. Det er blitt flere av dem i løpet av pandemien.

Takket være pandemien, nedstengninger og hjemmekontor, har mange tenkt seg om. De har oppdaget fordelen med å slippe tidkrevende arbeidsreiser, og har hatt tid til å reflektere over hvorfor de har den jobben de har. Om de virkelig trives. Om jobben er meningsfull og samfunnsnyttig. Mange har konkludert med at livet handler om mer enn å ha ei lønn å leve av. Den store jobbskiftebølgen har for lengst kommet til USA, og har fått sitt eget navn: «The Great Resignation». En undersøkelse blant 5000 personer i Europa viser at ansatte i Tyskland hadde flest pandemi-relaterte oppsigelser. 6,0 % av arbeiderne forlot jobben frivillig. Dette ble fulgt av Storbritannia med 4,7 %, Nederland med 2,9 %, og Frankrike med 2,3 %.

Undersøkelser viser at det er de yngste arbeidstakerne som er villig til å skifte beite. Altså mennesker som så vidt har begynt på karrieren. Noe skyldes at arbeidsmarkedet skriker etter folk, og at det derfor er relativt enkelt å finne ny jobb, men det forklarer ikke alt. Unge voksne blir frustrerte fordi de ikke finner samsvar mellom sin lange utdannelse og den jobben de trodde skulle bli drømmejobben, påpeker lederutvikleren. En master på universitetet var likevel ikke nøkkelen til et lykkelig arbeidsliv. Det ble ikke slik stillingsannonsen ga inntrykk av. De blir desillusjonert. Så kan man saktens si at unge ikke har et realistisk syn på hva det vil si å være voksen og i jobb. Det blir et lite sjokk når det viser seg at det å være voksen er hardt arbeid. Og at det er flest hverdager.

Arbeidsgivere har opplagt en utfordring. Millenniumsgenerasjonen, det vil si de som er født før og rundt årtusenskiftet, og som ganske nylig ble ferdig med utdannelsen og fikk seg jobb, har andre krav til arbeidslivet enn de tidligere generasjonene. De ønsker at jobben skal være mer enn bare inntekt. Jobben må ha betydning – og mening. Helst være med på å redde miljøet og forbedre menneskeheten. Være noe større enn bare lønna hver måned, påpeker firma som har som tar godt betalt for å lære bedrifter at de må ha et «purpose», «et why» og medarbeidere som sier «wow». Det er ingen grunn til at bedrifter skal sette svadageneratoren på full speed. Likevel må dagens arbeidsgivere ta inn over seg at de konkurrerer om unge, flinke folk som ikke nødvendigvis jubler av lykke bare de blir tilbudt en hvilken som helst jobb. Med andre ord: Det holder ikke å vise til vakker natur og nordlys når næringslivet i Nordland skal finne kompetente folk til de altfor mange ledige jobbene.

Den kjente «Ellinors vise» fra 1970-tallet av Klaus Hagerup der det heter at «… det skal være like fint å jobbe som å danse» har fått ny aktualitet hos nye generasjoner. Næringslivet må lære seg melodien.