Helse Nord styrer mot 850 millioner kroner i underskudd i år. Alle sykehusene blør. Helseministeren krever umiddelbar handling. Toppsjefen har kastet kortene.

Onsdag ble det klart at tre sentrale UNN-topper settes inn i ledelsen av Helse Nord. To av dem har lang fartstid som kontroversielle aktører for egne faglige interesser. Uroen ble for mange til et sjokk da styreleder Renate Larsen presenterte den nye toppledelsen.

Marit Lind kommer inn som ny sjef i Helse Nord. Lind har vært konstituert administrerende direktør ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) under tidligere UNN-sjef Tor Ingebrigtsen og viseadministrerende direktør under nåværende UNN-sjef Anita Schumacher.

Tor Ingebrigtsen går inn i et nyetablert team rundt den nye Helse Nord-direktøren. UNN-lege Fredrik Sund skal også inn i teamet.

Utnevnelsene er overraskende og kontroversielle. Mangeårig UNN-direktør Tor Ingebrigtsen trakk seg fra jobben i 2018 som følge av påståtte trusler mot daværende styreleder i Helse Nord, Marianne Telle. Det skjedde i forkant av styrevedtaket om å etablere PCI-tilbud i Bodø. PCI er kort fortalt et livbergende tilbud til akutt syke hjertepasienter.

Ifølge Telle sa Ingebrigtsen at tilbudet i Bodø ville bidra til å dekonstruere UNN som regionsykehus og at hun hadde et personlig ansvar for det. Ifølge Telle uttalte Ingebrigtsen at «Helse Nord hadde å høre på budskapet fra UNN, i og med at det var UNN som hadde definisjonsmakten i helseregionen», før han skal ha avsluttet telefonsamtalen med «du vil bli knust» og «du vil ikke ha noen ting igjen».

Daværende Helse Nord-sjef Lars Vorland slo i etterkant fast at Helse Nord har nulltoleranse for trusler. «I dette tilfelle er det gjort et forsøk på å påvirke en demokratisk prosess med å true en styreleder», sa han til AN. Selv nektet Ingebrigtsen for at han truet styrelederen.

I Tromsø ble Ingebrigtsen av mange sett på som en helt. I ettertid uttalte den nå nytutnevnte Helse Nord-sjefen Marit Lind til UNN-baserte Pingvinavisa at måten Ingebrigtsen ble fjernet på, i henne og andre ved UNN hadde utløst "opprør, sinne, frustrasjon og mistillit".

Fredrik Sund er også kontroversiell. Han har vært motstander av desentralisert strålebehandling for kreftpasienter. Som styremedlem i Helse Nord var han en sterk støttespiller for sykehuset i Sandnessjøen og en like sterk motspiller til Rana.

Med dette bakteppet er det nærliggende å spørre: Hvor lurt er det av styreleder Renate Larsen å trekke inn gamle stridsmenn når det skal utvikles nye samarbeidsløsninger? Betyr det at også de andre sykehusene bør hente fram sine beste krigere og ta på seg rustningen?

Reaksjonene lot ikke vente på seg. I Tromsø er det allerede skapt forventninger om at oppgaver som er etablert hos andre sykehus nå skal flyttes til UNN. Avisa Nordlys har i kjent stil krevd nedleggelse av PCI-tilbudet i Bodø, og har forskuttert at funksjoner flyttes fra Nordlandssykehuset til Tromsø. En overlege ved sykehuset i Narvik gikk ut i lokalavisa Fremover og krevde nedleggelse av hjertetilbudet i Bodø, i et forsøk på beskytte oppgavene for eget sykehus. Ordføreren i Vefsn er bekymret. Det samme er de i Lofoten.

Utnevnelsene får også tidligere direktør ved Nordlandssykehuset, Paul Martin Strand, til å steile. Han sier rett ut at han frykter at de to UNN-rådgiverne med sine sterke og profilerte UNN-interesser nok vil ønske å avvikle tilbud og tjenester ved Nordlandssykehuset.

Helseminister Ingvild Kjerkol har gitt Helse Nord et klart oppdrag: Å gjennomføre en betydelig omstilling og sørge for bærekraftig sykehusøkonomi. Hun har også gitt Helse Nord beskjed om å se på funksjons- og oppgavefordelingen mellom sykehusene. Man må spesialisere der man må, og desentralisere der man kan, sier hun. Fredagens førjulsgave fra ministeren til helseforetakene endrer ikke på virkeligheten.

Det er åpenbart at vi alle i nord er avhengig et sterkt og velfungerende universitetssykehus i Tromsø. UNN skal være en faglig spydspiss, og har som universitetssykehus et viktig ansvar for å utdanne og rekruttere leger, spesialister og psykologer.

Like viktig er det at befolkningen i Nordland og Finnmark får tilgjengelighet til samme tilbud og tjenester som i andre deler av landet. Innbyggerne i hele landsdelen må ha et godt medisinsk tilbud så nær der de bor som mulig.

Helse Nord-direktør Marit Lind har store oppgaver foran seg. Nye løsninger må på bordet. Hun har vært tydelig på at det handler om hvordan man på en klok måte benytter de totale ressursene best mulig. I stedet for å stille raske krav må Helse Nord nå få arbeidsro til å finne de beste løsningene for hele landsdelen. Vi har tillit til at Lind ser hele bildet. Raske krav og bestillinger må vente.

Det siste vi trenger er en ny splittende og langdryg nordnorsk borgerkrig, slik vi fikk under PCI-saken. Nå trenges samhandling og samarbeid mer enn noen gang.