Gå til sidens hovedinnhold

«Det røde huset" i Prinsens gate

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jubileumshistorien om Folkets Hus er blitt ei meget leseverdig bok, ikke bare om de mange aktivitetene knyttet til selve huset, men også som en betydningsfullt historie om Bodø de siste hundre årene. Bokas mange forfattere tegner et bilde av en livskraftig jubilant som til tross for år med sviktende økonomi, brann og okkupasjon, har stått fram gjennom tiårene som et meget viktig forsamlings- og aktivitetshus i byen, både politisk og kulturelt.

Folkets Hus har først og fremst vært tilholdsstedet for arbeiderbevegelsen i Bodø med rom for politiske partier, lag og fagforeninger. Imidlertid har huset ofte vært brukt som et all-aktivitetshus for byens befolking gjennom en rekke kulturelle arrangementer og tilstelninger. Her har det vært teater, revyer, konserter, gammeldans sammen med et bredt spekter av velferdstilbud. Byens idrettsklubber slik som Grand og Glimt har i visse perioder hatt god bruk for huset i Prinsens gate.

Styreleder i Folkets Hus, Knut Ilstad, forteller i forordet at arbeidet med boka har tatt fem år. Ilstad har førøvrig vært billedredaktør og har gjort en imponerende innsats med innsamling av helt nytt billedmateriale som virkelig er med på å løfte lesegleden og kvaliteten på dette bokverket. Boka er blitt til gjennom et samarbeid mellom Folkets Hus Bodø og Nord universitet. Til sammen teller boka 460 sider fordelt på tolv kapitler skrevet av syv forskjellige forfattere. Den første halvdelen behandler perioden fra oppstarten i 1920 gjennom mellomkrigstid, tysk okkupasjon og fram til fredsslutningen i 1945. De følgende seks kapitlene trekker fortellingen fram til våre dager.

Bodøhistorikerne Steinar Aas og Wilhelm Karlsen binder boka sammen gjennom å trekke linjer til både norske og europeisk historie i henholdsvis bokas første og avsluttende kapittel. Mens Aas forsiktig framhever Bodø-samfunnet som et sterkere sosialdemokratisk samfunn enn landsgjennomsnittet, følger Karlsen opp med å stemple Folkets Hus som en katalysator for det brede lokalpolitiske samarbeidet på venstresiden i bystyret fra 2011. Begge understreker Folkets Hus som en viktig brikke i arbeiderbevegelsen utvikling og for lokalpolitisk aktivitet som sådan i byen. I tillegg til det rammesettende innledningskapitlet har Aas i et eget kapittel redegjort for husets skjebne under krigsåra da tyskerne overtok og gjorde huset til et velferdsbygg for tyske soldater.

Det historiske utbyttet av å lese boka er i aller høyeste grad knyttet til at mange kapitler ikke bare har Bodø-fokus, men retter blikket utover gamle bygrenser. Både Gaute Lund Rønnebu og Ida Merethe Jensen har i sine kapitler utsyn til den politiske og faglige arbeiderbevegelsen i Salten fram til 1940. Over to kapitler skriver Jan Oscar Bodøgaard om første mai feiringen før og etter andre verdenskrig. Den som har et klarest Folkets Hus fokus i sine fire bidrag er Fredrik Grønning Lie. Han forteller engasjert om det røde huset i den blå byen i første del av mellomkrigstiden og blant annet om den allsidige aktiviteten i huset fra 1945 og utover. Fram til byens nye rådhus i 1959 ble bystyremøtene holdt i huset og bidro til å gjøre huset til et politisk sentrum i deler av etterkrigstiden.

En spesiell oppmerksomhet vil denne anmelderen gi til Jorulf Haugen. Han har skrevet et svært så interessant kapittel om arbeiderkvinnene i Bodø basert på tidligere uutnyttet kildemateriale. Allerede fra stiftelsen i 1914 bidro Bodø Arbeiderkvinnelag til fondet for å få bygget et Folkets Hus. Utallige basarer har vært verdifulle bidrag til den videre driften av huset. På 1980-åra ga kvinnelaget et betydelig beløp til moderniseringen av Folkets Hus. En sentral sak for arbeiderkvinnebevegelsen i hele Nord-Norge gjennom mellomkrigstiden var etableringen av mødrehygienekontorer, som ofte ble diskutert lokalt uten at kontoret ble en realitet i Bodø.

For meg var det en utsøkt fornøyelse med rikt historisk utbytte å lese denne boka. Den er oversiktlig disponert med velskrevne kapitler formidlet på lett tilgjengelig måte. Derfor er det all god grunn til å gratulere med jubileet og en verdig jubileumstekst. Her er det lite å utsette. En del gjentagelser, særlig av årstall og sentrale begivenheter, må det nødvendigvis bli med såpass mange kapitler. Fagforeninger, partilag og kvinnebevegelsen har fått sin historie med tilknytning til huset. Jeg savner imidlertid et kapittel om ungdomsbevegelsens bruk av huset. Fra min oppvekst i Bodø husker jeg at Folkets Hus ble anvendt som arena for ivrige diskusjoner omkring profil og plassering av et ungdomssenter. Tidlig i 1969 arrangerte Bodø Arbeiderungdomslag et møte om det enkelte lokale aktører mente var rockemusikkens fordervelse. Lokalet var fylt til randen med ungdommer og mange slapp ikke inn.

Steinar Aas (red.): «ANDRE TIDER I NORGE NU» 100 års historie sett fra Folkets Hus Bodø 1920-2020. Orkana forlag as, Stamsund

Kommentarer til denne saken