Forventningene er store idet man entrer Aspmyra! Bodø Glimt skal møte Zürich hjemme for å ta disse tre poengene. Stadion er farget i gult av spente supportere som gleder seg til kamp. Alle er glade, latteren sitter løst og atmosfæren er god på tribunene. Erlend Osnes varmer oss alle opp med sang og motiverende ord.

Kampen starter og noe rart skjer underveis. Bortesupporterne fra Sveits overdøver hele stadion.

J-Feltet kan man skimte mellom trommeslagene og sang. Dette er noe som gjentar seg flere ganger i løpet av kampen. Hvorfor synger vi ikke? Hvorfor roper vi ikke? Hvorfor plystrer vi ikke? Hvorfor klapper vi ikke? Når ble vi «Bodøværinga» så sjenerte og innadvendt? Er vi redde for å slippe oss løs å kose oss på vår egen stadion!?

Dette er vi helt nødt til å snu ... Neste kamp på Aspmyra må bli en hjemmekamp, Bodø Glimt må ha full støtte. Vi må synge, klappe, plystre å rope hele veien til kampslutt.

Er du hes og har mistet stemmen?

Prikker det og er ømt i hendene for du har klappet så mye?

Ja, DA har du vært på Aspmyra å ha vært en god supporter!