Det nye store klasseskillet for folk over 60 år er om det finnes seniortilbud på jobben eller ikke. I yrkesgrupper der det ikke er planlagt seniortilpassede arbeidsoppgaver ser ansatte seg nødt til å jobbe deltid og taper dermed inntekt, kolleger blir avskåret fra samarbeid med erfarne seniorer og samfunnet mister arbeidskraft. Yrker som er best seniortilpasset er gjerne blant statsansatte akademikere. Mange av dem klarer å arbeide til den øvre aldersgrensen på 72 år. Yrker der mange går ned til deltid av helsemessige, sosiale eller andre grunner er helse- og omsorgssektoren, lærere eller ansatte i typiske sliteyrker. Ser vi bort fra de som selv ønsker å jobbe deltid, er arbeidstidsreduksjon eller tidlig pensjonering det nye klasseskillet i Norge.

Som fagforeningskvinne jobber jeg med hvordan seniorer kan stå i jobb. Det er viktig for yrkesaktive som fyller 60 år. Slutten på arbeidslivet er ikke lengre langt fram, helsen kan skrante eller man kan ha behov for å arbeide mindre av sosiale eller andre velferdsgrunner. Samtidig er det ulike arbeidsvilkår, for mens noen ikke har lyst til å gå av i det hele tatt, kan andre selv ikke vente til de skal gå av.

«Vi ser nå et foruroligende trendskifte. De siste fem årene (2015–2020) har ønsket pensjoneringsalder sunket litt hvert år. Nå kan vi med sikkerhet si at færre ser for seg å jobbe lenge», ifølge Kari Østerud som er direktør ved Norsk seniorpolitisk senter.

I noen yrker er lett å stå i arbeid når du passerer 67, mens det i andre yrker er tyngre, fordi det er fysisk krevende. Klasseskillet går mellom disse yrkeskategoriene. For at yrkesaktive skal ønske å stå i jobben lengre, må vi alle gjøre noe for de yrkene det er vanskelig å stå i.

Myndighetenes insentiv er at seniorer bør stå lengre i jobb. Endrede arbeidsoppgaver og nødvendig opplæring er lovfestede tiltak for senioreri arbeidsmiljøloven. Det varierer i privat og offentlig sektor. Gode seniortiltak er:

  • En lærer som har begynt å høre dårligere i klasserommet, kan jobbe med mindre elevgrupper.
  • En overlege som arbeider i klinikken, bør får 15 % nedslag i jobben (slik lektorer får). «Mesterens venn»: unge får veiledning av seniorer
  • Fleksitid og hjemmekontor: Mange seniorer har voksne barn og kan jobbe sent.
  • Høyne kompetanse og stimulere til originalitet for alle på teknologiarbeidsplasser.
  • En skiftarbeider bør få avlastning. På generelt grunnlag ansettes det for lite folk.

Mantraet i privat sektor er: «Jobb smartere», men man kan lure på hvor smart det er å la arbeidstakere gå lei. Norske arbeidsplasser bør bli bedre på seniorplanlegging!

Det et tegn på dårlig seniorpolitikk når man i bransjer begynner å gå ned i stillingsprosent av andre grunner enn helse og velferd. Sju av ti akademikere arbeider ved 67 år. Derimot i skolen er andelen ansatte som er 67 år eller eldre, lavere enn i resten av arbeidsmarkedet, ifølge en splitter ny rapport fra Fafo. Tallene viser at noen grupper ikke har et arbeidsliv tilpasset seniorer! I fysisk krevende yrker tar mange ut pensjon fra 62 år. Det betyr at du spiser av pensjonen din. Det medfører at man får en sterkt redusert pensjon for resten av livet. Dette er det nye økonomiske klasseskillet i Norge. Det er ikke en fattigdomsfelle, men en ulikhetsfelle som kjennetegner det nye klasseskillet. Det er et problem at når du kunne ha gode år for opptjening av pensjon, må hoppe av jobbkarusellen. Fra fagforeningsarbeid ser jeg at det ofte skjer på grunn av manglende tilrettelegging av lovfestede seniortiltak.

Tillitsvalgte vet at seniorers erfaring og faglige tyngde er gull verdt i et arbeidslag. Som fagforeningskvinne vil jeg – sammen med alle fagforeninger, utfordre næringsliv og partene i arbeidslivet på å ha en god seniorpolitikk. Det fordrer at alle yrkesaktive på 60 pluss, er med i egen seniorplanlegging, for å unngå det sosiale og økonomiske klasseskillet som vi har i dag. God seniorplanlegging i privat og offentlig sektor er å legge til rette for å høyne kompetanse internt på arbeidsplasser, slik at eldre kan bli oppdatert og være en ressurs for yngre ansatte.

Arbeidslag tjener på å ha ansatte i alle aldre. Nyutdannede trenger seniorers verdifulle erfaring og kunnskap, mens seniorer trenger unges pågangsmot. Gammel og ung er med på å bidra til et godt arbeidsmiljø.

Noe trengs å gjøres for seniorplanlegging på noen arbeidsplasser. Noen steder er det bra, mens det andre steder er ikke bra. Hva vil man gjøre i de virksomhetene som ikke er gode på seniortilpasning?