Hva er et menneske? Substantivet menneske er kjønnsnøytralt, men ikke desto mindre også betyr det «mann», individ av hankjønn, anatomisk, fysiologisk utstyrt med særpregede organer som prostata, testikler, sædledere og penis (s.n. kalt membrum virile i eldre litteratur). Typisk for mannen er hans utseende, og han blir kalt masculinus (av latin mas = «mann»). «Ikke alle menn som går med bukse på, er menn!» sa en kvinne engang. Men det var i en annen kontekst; idet hun ikke mente de pedofile, men mannen som «musculus». Kvinnen er et individ som anatomisk, fysiologisk er kvalifisert for å føde barn, utstyrt som hun er med eggstokker, tuber, livmor, vagina og vulva. Sammen med mannen utgjør hun menneskeheten.

Det pågår i dag protestester fra kristenkonservativt hold mot en undervisning i biologi som blir karakterisert som «vranglære» i skolen, idet man ikke aksepterer at kjønnsidentitet endrer seg gjennom livet. Imidlertid ser man at både menn og kvinner skifter kjønn, da de «føler» for det. Årsaken til kjønnskongruens synes uklar, men studier har påvist anatomiske, funksjonelle forstyrrelser i hjernen. Teknisk sett kan både menn og kvinner opereres til det «nye» kjønnet, slik at menn får fjernet penis i bytte mot en vulva, og kvinner kan bli utstyrt med en penis. At faren for seriøse komplikasjoner er til stede, vet man. Ingen av disse individene vil være i stand til å få avkom via coitus (samleie) efter nevnte kirurgi.

Hermafrodittisme. Også kalt tvekjønnethet er en situasjon der individet har to sett kjønnsorganer, et for hvert kjønn. Tilstanden er sjelden, men det hender at kjønnsidentiteten efter fødselen synes diffus. Den kaltes tidligere intersex, mens den i dag forstås som forstyrrelser i kjønnsutviklingen (Disorders of sex development).

Homofili. En tilstand der et individ har en seksuell følelse for personer av samme kjønn som en selv. Somme er i en situasjon der man elsker til begge sider, hyppig variabelt, men uten å veksle mellom heterofile og homofile. Faktorene ved de biologiske modellene ved homofili, er flere. Genetiske og hormonelle årsaker nevnes, og likeledes miljøfaktorer. Hormonpåvirkning i fosterlivet synes å kunne ha betydning for en manns utvikling av homofili. Likeså psykologiske faktorer under oppveksten. Studier viser at seksuelle faktorer ikke i sin helhet er medfødte, men tilegnet. At gifte menn, som endog er fedre, senere kan konvertere til homofili, vet man mange eksempler på.

Begrepene er mange. Femininitet hos gutter og menn, mandighet hos piker og kvinner, homser, lesber, aseksuelle, gerontofile, incestuøse, pedofile, nekrofile, sex-sadister, etc. Man ser paralleller til disse seksuelle minoritetene så å si overalt i dyreriket: ikke kun hos mennesker, men selv hos mer primitive arter.

Å anvende religiøse «forklaringer» på årsakene til det mangfoldige seksuallivet, er det liten eller ingen mening i. Og kun ved kriminelle og skadelige kasus bør det gripes inn overfor en delinkvent.