I en undersøkelse gjennomført i Meløy i februar i aldersgruppen 13–16 år (ungdomsskolen) svarer fire av fem av jenter at de har tenkt på å ta sitt eget liv. Noen svarer at de faktisk også har forsøkt å gjennomføre det. 40 prosent av jentene har også drevet med selvskading. For guttene er tallene markant lavere. Tallene er oppsiktsvekkende, og dypt foruroligende.

Tallgrunnlaget for Ungdata-undersøkelsen i Meløy er ikke veldig stort. 166 mindreårige har svart. Men resultatet harmonerer med andre, større undersøkelser. En rapport fra Mental Helse Ungdom forteller om økt bekymring, ensomhet og selvmordsforsøk. Det har også vært en voldsom økning av barn og unge med psykiske lidelser, og de er sykere enn før. 6000 flere ble henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i fjor enn året før. Det er utfordrende, ettersom kapasiteten i mange tilfeller er sprengt.

En stor del av økningen kan nok forklares med de to pandemiårene. Stengte skoler og digital undervisning, isolasjon fra venner og nedstengte fritidstilbud la en uforholdsmessig stor belastning på barn og ungdom. Langtidsvirkningene ser vi nå, i form av den store økningen i barn og unge med lettere eller mer alvorlig depresjon. Noen så alvorlige at barn tenker på å ta sitt eget liv.

De dystre tallene på landsbasis bekymrer også helseministeren. Ingvild Kjerkol (Ap) vurderer å pålegge kommunene å ha et lavterskeltilbud for barn med lettere psykisk sykdom. Statsråden vil også sette ned et eget utvalg for å finne ut hvordan behandlingen kan bli bedre. Det er å håpe at dette faktisk vil gi resultater, og ikke bare blir enda mer løst snakk om at psykisk helsevern skal styrkes.

Noen kommuner har egne lavterskeltilbud der barn og unge kan få hjelp og veiledning ved psykiske vansker. Blant dem Meløy, som har helsestasjon for ungdom, og et eget tverrfaglig prosjekt. Dette med bakgrunn i urovekkende tall fra Ungdata-undersøkelsen i 2019 i videregående skole. Nå viser det seg altså at også ungdomsskoleelever i Meløy sliter. Fortsatt må kommunen ha fullt fokus på barn og unges psykiske helse, og ikke slå seg til ro med innsatsen til nå. Det er allerede på ungdomsskolen at ekstra innsats må settes inn.

Barn og unges psykiske helse må tas på alvor. Verken Meløy eller andre kommuner har noen å miste. Det må være en overordnet oppgave for både politikere, skolen, helsevesen og andre voksne å hindre at de foruroligende tallene fra undersøkelsen går i oppfyllelse.