De strenge tiltakene virker. Det er vanskelig å tolke utviklingen i smittetall på noen annen måte. Så kan omikron-varianten snu alt dette på hodet, men så langt er det all grunn til optimisme.

Fra en smittetopp på over 6.000 i midten av desember, er tallet nå nede på rundt 3.700 nye smittede hver dag.

Det er det all grunn til å være glad over den utviklingen, men den skjuler et ubehagelig faktum: Ingen aner noe som helst om hvilke tiltak det er som har effekt, kun at summen av dem virker.

Dermed er det også umulig å si noe om hvilke tiltak som bør videreføres, og hvilke vi kan klare oss uten.

Dette var på mange måter naturlig i pandemiens første periode, da vi viste lite om det meste, men bidrar nå sterkt til å undergrave enkelttiltakenes legitimitet.

For å dra en parallell; det er åpenbart effektiv å drepe mygg med hammer, men kunne vi oppnådd det samme ved å bruke fluesmekker? Og i tillegg unngått å skade vegger og tak også?

Det er spørsmål vi har fratatt oss selv muligheten til å få svar på. Årsaken er at knapt noen har forsket på effekten av koronatiltak.

Det er jo helt "crazy", sier Atle Fretheim til Aftenposten. Fretheim er direktør for forskning og innovasjon i FHI og rett etter pandemiutbruddet satte de ned en egen gruppe som skulle forske på effekten av tiltakene.

Vi har knapt fått det til, innrømmer Fretheim, og effekten er at man nesten to år senere fremdeles tar sine beslutninger på svært usikkert grunnlag.

Har det noen effekt å stenge skoler? Har det noen effekt å innføre skjenkestopp? Har det noen effekt å stoppe kulturarrangementer?

Svaret er at ingen aner, samtidig som dette er svært inngripende tiltak som kan påføre både enkeltpersoner, næringslivet og samfunnet som hele store skader.

For eksempel antar man at bruk av alkohol øker faren for smitte, så man innfører skjenkestopp. Men det finnes absolutt null dokumentasjon for dette. Tvert om; i Oslo er bare én(1) prosent av alle smittede blitt smittet på et utested.

Både LO og NHO har krevd slutt på skjenkestoppen, men har fått nei. Antakelig er dette også et av de tiltakene som ligger nærmest til å bli videreført etter 14. januar også.

Skjenkestopp er nemlig en svært synlig måte å vise handlekraft på, selv om det neppe blir mindre smittet av å drikke vin til maten i stedet for vann.

Nå er ikke Norge alene i å ha forsket lite på effekten av enkelttiltak. Det er da også notorisk vanskelig å forske på samfunnsnivå når samfunnet er under angrep av et dødelig virus.

Derimot har det i andre land vært forsket på den samlede effekten av tiltakene. Der synes konklusjonen å være klar; det er ingen direkte sammenheng mellom graden av nedstengning og effekten på smitten.

Belgia og Sverige brukes her gjerne som eksempler. Landene er relativt like demografisk. Belgia stengte tidlig og knallhardt ned, Sverige var sent ut og brukte de mildeste tiltakene.

Likevel endte begge etter hvert opp med omtrent like mange koronadødsfall, i stor grad fordi begge tidlig fikk smitte inn på sykehjemmene.

Samme mønster finner vi mellom andre land, noe som kan antyde at den viktigste effekten av nedstenginger er deres signaleffekt.

De understreker alvoret, og får flere av landets innbyggere til å ta enkle forholdsregler, som å holde avstand og bruke munnbind (vaske hendene i en tidligere fase av i pandemien).

Men dette avhenger i stor grad av at de tiltak som innføres har legitimitet i befolkningen.

Så lenge smitten faller, er det antakelig nok å peke på den samlede effekten av tiltakene. Men om smitten skulle øke kraftig med omikron, tross alle tiltak, kan det bli et problem.

Det kan derfor oppstå et behov for å legitimere hver enkelt av de inngripende tiltakene, og da står man på bar bakke.

- Der helsemyndighetenes fantasi når det gjelder samfunnsbegrensende tiltak virker ubegrenset, er den nesten komisk puslete når oppgaven er å skalere opp kapasiteten i helsevesenet, skrev professor Tore Wig i Morgenbladet nylig.

Vi kan langt på vei si det samme om viljen til å forske på effekten av ulike tiltak. I stedet synes budskapet fra helsemyndighetene å være "stol på oss, vi vet hva vi gjør".

Når man i tillegg nekter å offentliggjøre beslutningsgrunnlaget for de tiltak som foreslås, unndra man seg offentlig kontroll og glir over mot det autoritære.

Dette betyr ikke at vi kan tillate omikron å spre seg fritt i samfunnet. Går det som mange frykter, vil det derfor være nødvendig å videreføre tiltak etter 14. januar også.

Desto viktigere at vi tar debatten om tiltakene i åpent terreng, for mens det tar lang tid å bygge tillit, tar det dager å raserer den.

Særlig om vi kommer i en situasjon der heller ikke summen av stadig strengere tiltak synes å virke.