Gå til sidens hovedinnhold

Det fins minna du alltid bevare, og ei fremtid du må forsvare

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år er det 10 år siden 22 juli 2011. De aller fleste husker hva de gjorde den dagen, hvem de var sammen med og hvordan de reagerte. Men de fleste av oss var ikke til stede der det skjedde. Det var 564 ungdommer på en sommerleir, og kun 495 kom hjem igjen. Disse husker alt for godt hva de gjorde den dagen, hvor de befant seg og hvem de var med. Mens vi snakket om at vi aldri skal glemme, er det 495 som virkelig aldri har glemt.

Her sitter vi ti år etter, og skal jeg være helt ærlig så er jeg flau. Jeg skammer meg over at jeg har vært en del av den kollektive lammelsen etter 2011. For til tross for at alle husker, så har vi glemt. Vi glemte å stå opp for ofrene for terror og åpnet ikke for deres stemmer. Vi lot dem stå helt alene i nye trusler og hatytringer. Rosetog og fine ord om kjærlighet hjalp en samlet nasjon etter et grusomt terrorangrep, men ga ikke rom for et rettmessig sinne fra dem som faktisk ble angrepet.

Det var nemlig ikke nasjonen som helhet som var målet for terroren. Terroren 22. juli var ikke tilfeldig. Det var ikke en naturkatastrofe ingen kunne forutse. Det var heller ikke noe man i ettertid ikke har jobbe for å forhindre. Det var et politisk motivert angrep av en politisk radikalisert mann, mot politisk engasjerte ungdommer i AUF. Det var ikke et angrep på alle, det var et angrep på en politisk sommerleir. Ungdommer i AUF som var samlet i sin kamp mot atomvåpen, for flere lærere, solidaritet med Palestina og mer, og som møttes på Utøya for å lære mer, spille gitar i sene nattetimer og sove i klamme, våte telt.

En sommerleir er selve hjertet i en politisk ungdomsorganisasjon. For mange er sommerleir helt spesielt, og personlig, for meg inkludert. Det var på en sommerleir mitt engasjement for første gang ble tent. Fra sommerleirer har jeg minner fra morgenbad, diskusjoner til langt på natt og luftmadrasser med hull i. Det var på en sommerleir jeg ble kjent med leirens søteste gutt, som jeg nå deler både barn og huslån med. Det er på sommerleirer jeg har blitt kjent med så mange kloke og kule ungdommer som jeg vet kommer til å prege Norge fremover. Og det var en sommerleir som ble angrepet. Dette fristedet ble for ti år siden utrygt.

Men også i år gikk ungdommer i land på Utøya. Også i år fikk ungdom fra AUF, Sosialistisk Ungdom, Press, Natur og Ungdom og andre oppleve sommerleirens magi. Ungdommer skulle nok en gang få oppleve å spille fotballturnering i gjørme, Idyll på ustemt gitar og kanskje en sommerleir-forelskelse. På AUFs oppfordring var vi med å ta Utøya tilbake, slik at nye minner kan skapes og fremtidens politikk kan utformes. Samtidig som alle disse ungdommene husker historien så altfor godt. Nå er det på tide at resten av samfunnet gjør det samme.

Den siste tiden er det skrevet veldig mye klokt om 22. juli og det oppgjøret som er nødvendig. Flere overlevende fra Utøya har skrevet viktige bøker og kronikker som understreker viktigheten av at vi fortsatt står samlet, men i kamp mot holdningene bak angrepet. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark har også skrevet en viktig tekst der han ber om unnskyldning på vegne av alle oss som ikke har tatt oppgjøret etter 22. juli tidligere. For tenk at det har tatt 10 år før det kom. En 10-årsmarkering av terroren er selvsagt en god anledning til å ta et viktig oppgjør med hatkultur og vold, men det er ingen unnskyldning for å ikke ha tatt det tidligere.

Halvdan Sivertsen synger at «Det fins minna du alltid bevare, og ei fremtid som du må forsvare.» Vi skal minnes de som ikke lenger er blant oss, og på vegne av dem og de som kommer etter oss har vi et ansvar for å ta et oppgjør mot tankesettet og holdningene bak terroren, mot den voldelige høyreekstremismen.

Det er på tide å bli sint. På tide å kreve et oppgjør. Det skylder vi de etterlevende etter terrorangrepet, men ikke minst de 77 menneskene som ikke lenger er med oss.

  • Torsdag var det ti år siden terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya, og 77 mennesker mistet livet. AN har invitert unge politikere til å dele sine tanker om 22. juli, og hva angrepet har gjort med Norge. Den første kronikken ble publisert tirsdag. Dette er siste kronikk i serien.

Kommentarer til denne saken