Gå til sidens hovedinnhold

Det finnes bare en vei ut av klimakrisen og det er å la demokratiet gjøre jobben

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Øko-fascismen er i vekst, og kan gi grunnlag for ny terror. Slik lyder advarselen i PSTs ferske rapport om utviklingen av norsk høyreekstremisme.

Øko-fascismen dyrker den rene natur og ser mennesket som en trussel mot den. Ikke minst i en tid der klimaendringer kan føre til masseinnvandring og økende kamp om ressursene.

En demokratisk modell er ikke tilstrekkelig for å møte disse utfordringene, og må erstattes med en autoritær samfunnsmodell basert på nasjonalsosialisme. Mange av økofascistene er også villig til å ta i bruk vold for å nå dette målet.

PST er klare på at deler av dette er taktisk; høyreekstreme søker alltid å holde seg aktuelle ved å forankrer budskapet i de generelle utfordringer som opptar folk flest. I dag er det for mange klimaet og faren for økosystemers sammenbrudd.

Men mange øko-fascister er også genuint opptatt av klima, og ideologien har deler av sine røtter i tradisjonell nazismes opptatthet av ren natur.

Uansett mener PST at økt fokus på klimaendringer og knappe ressursgrunnlag vil gi stadig sterkere næring til øko-fascistiske holdninger.

Men ekstremistene på ytre høyre fløy er ikke alene om å mene at demokratiet et lite egnet til å takle klimautfordringene.

Denne uken gjennomførte klimaaktivister fra organisasjonen Extinction Rebellion en rekke ulovlige aksjoner i Oslo for å sette søkelyset på klimakrisen.

Extinction Rebellion har svært lite til felles med økofascistene. Ikke minst siden de totalt avviser vold som politisk virkemiddel, og alle deres aksjoner er fredelige.

De aksepterer også straffen for å ha brutt loven, og føyer seg slik sett inn i en stolt norsk tradisjon for sivil ulydighet.

Men på ett område er de enige med ytre høyre; dagens representative, demokratiske system holder ikke mål om man vil bekjempe klimaendringene.

De ønsker derfor å etablere et representativt borgerråd som skal sikre at politikerne faktisk gjennomfører omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.

Det er uklart hvor stor makt et slikt borgerråd skal ha, men uten reell myndighet til å overstyre folkevalgte organer blir det en ren symbolhandling. Det er derfor åpenbart at det er ment å skulle erstatte det representative demokratiet.

Og Extinction Rebellion er ikke alene. Andre miljøaktivister har vist til Kina som et forbilde i klimakampen, mens andre igjen har trukket paralleller til andre verdenskrig og koronapandemien der demokratiet ble satt til side i en periode for å vinne kampen.

Felles for alle er påstanden om at den demokratiske prosess går for sakte til å kunne takle et så akutt problem som klimakrisen.

«Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene». Ordene tilhører Winston Churchill, som ledet verden til seier over nazismen.

Hans poeng er fremdeles essensielt: Demokratiet har gjennom historien vist en unik evne til å finne løsninger på de problemer verden har vært stilt overfor. Nettopp fordi det slipper til alle stemmer, og lar dem diskutere seg fram til den beste løsningen.

Å tro at et ekspertråd eller borgerråd bestående av et fåtall personer skal gjør den jobben bedre er både naivt og farlig.

Heldigvis har miljøpartier som MDG og SV så langt avvist ideen om et borgerråd, og vil satse videre på øko-demokratiet.

For som daværende politisk redaktør i Dagens Næringsliv - og tidligere miljøaktivist - Kjetil Bragli Alstadheim skrev da 25 såkalte «kulturpersonligheter og akademikere» for noen år siden krevde at det ble opprettet et ikke demokratisk valgt borgerråd til å styre klimapolitikken:

Et grønt diktatur blir ikke først og fremst grønt. Det blir først og fremst diktatur.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.