Flere kommune i Salten sliter med vannforsyningen på grunn av langvarig kulde og manglende nedbør.

Mangelen på nedbør medfører at tela går lengre ned i marka og at det ikke kommer påfyll ovenfra til vannmagasinene. Frosten fører deretter til at vannrør fryser, og at det blir mindre naturlig tilsig til magasinene fra elver og vann.

I flere kommuner er derfor befolkningen nå bedt om å spare på vannet; blant annet Beiarn, Fauske, Sørfold og Hamarøy. Og lite tyder på at situasjonen skal bedre seg.

Det er meldt om fortsatt oppholdsvær og kulde i flere uker framover. Vi er inne i et låst mønster og får det samme været over lang tid, sier statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl til Nettavisen. Det er snakk om storstilte sirkulasjoner, og endringsraten er ikke så høy, så det stopper litt opp, fortsetter han.

Dette er ikke første gang frost og tørke skaper vannproblemer i Salten, så sent som vinteren 2018 hadde vi tilsvarende problemer, om enn ikke så lenge.

Det kan være et tegn på mer permanente klimaendringer med nedbørsfattige vintre. Hadde det nemlig kommet snø, ville problemene med tela ikke vært så akutte. Det er derfor på høy tid å se på om det kan gjøres mer strukturelle endringer i vannforsyningen, slik at vi slipper rasjonering anna hvert år.

Hvordan dette skal skje er ikke lett å si, men loven er klar; det er vannverkseiernes ansvar å sørge for at innbyggerne i deres område får godt vann og rikelig med vann.

Drikkevannsforskriften fra 2001 har som en av sine forutsetninger at en vannverkseier plikter å utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann, også under kriser og katastrofer. Det betyr ikke at det er umulig å innføre drikkevannsrasjonering, men dette kan ikke bli en permanent tilstand hver gang det blir kaldt.

Nå skal det sies at vannverkseierne i Salten gjør alt de kan for å hjelpe sine kunder, blant annet er Hamarøy kommune, med hjelp fra Sivilforsvaret, allerede i gang med å pumpe vann til vannmagasiner med en tankbil de har leid av Bodø kommune. Det er et utmerket eksempel på kommunalt samarbeid, men løser ikke de grunnleggende problemene.

Det er heller ikke gitt at det er mulig å beskytte seg mot enhver type ekstremvær, men barfrost kan synes å ha blitt så vanlig at man bør starte et arbeid for å se på hvordan dette kan møtes mer permanent.

Det er faktisk vannverkseiers ansvar, og kan ikke utelukkende overlates til kundenes vilje til å spare på vannet. Enkelte kunder vil heller ikke alltid kunne gjøre det, og kostnadene ved stadig nye adhoc-løsninger kan på sikt bli større enn en mer permanent tilpasning.