For ved valg går nå de unge guttene i økende grad til blå side i politikken, de unge jentene til rødgrønn.

Vi så det senest ved årets skolevalg, ikke minst her lokalt. Mens Høyre ble størst nasjonalt ble Frp klart størst i Nordland - og i Salten. For eksempel fikk de og Høyre ved Meløy videregående skole avdeling Inndyr til sammen 49 av 57 stemmer.

Samlet fikk høyresiden over 50 prosent både i Nordland som hele og ved 17 av fylkets 22 videregående skoler.

Nå er ikke disse stemmene fordelt på kjønn ennå, men ifølge valgforsker Johannes Berg fra Institutt for samfunnsforskning er det liten tvil om at det blå valgskredet vi ser ved dette skolevalget skyldes guttene, eller menn mellom 18-30 år som er den statistiske kategorien.

Berg sier til NRK at 15 prosent av disse stemte Frp i 2021, mot anslagsvis 20 prosent nå.

Det ser kanskje ikke ut som noen valgskred, men tar man med at bare 5 prosent av kvinnene i samme aldersgruppe stemmer Frp blir bildet klarere.

Unge kvinner stemmer i økende grad på partier til venstre, unge gutter på partier til til høyre.

Det har skapt en sterkt økende polarisering mellom kjønnene blant de yngste velgerne.

Det er slett ikke naturgitt at det må være slik.

For 50 år siden var det omvendt. Menn utgjorde hovedtyngden av Aps og venstresidenes velgergrunnlag, mens kvinner i større grad stemte konservativt.

Dette har gradvis endret seg og tempoet har ifølge Berg økt kraftig de siste årene.

Nå er ikke skolevalgene "voksenvalg", men vi ser samme tendensen der.

Kjønnsfordelingen er ennå ikke klar, men på ANs seneste meningsmåling i Bodø svarte dobbelt så mange menn som kvinner at de ville stemme Frp.

Blant de yngste velgerne er trenden også klar; Høyre og Frp gjør det klart best der, Ap blant eldre velgere.

Mye tyder på at denne polariseringen ikke utelukkende foregår på den politiske arena.

Høyresidens og venstresidens mer grunnleggende verdier synes å bli stadig mer uforenelige.

Og jo yngre folk er jo sterkere påvirker dette skillet hvordan man forholder seg til verden og hverandre.

Lenge har vi levd under den tro at det forholder seg omvendt.

Innvandringsskepsis og klimaskepsis er noe vi primært finner blant eldre mennesker, og det vil forsvinne ettersom nye og mer liberale generasjoner vokser fram.

Den troen har vært særlig utbredt på venstresiden, og kan forklare hvorfor den i stor grad har sovet i timen når det gjelder å henvende seg til unge menn.

Og i den grad den har gjort det, har det handlet om voldtekt, overgrep, "giftig maskulinitet" og mer skolegang som løsningen på alle problemer.

Mens foreslåtte tiltak enten har handlet om ting som vil gagne oss alle, eller det som kan løfte alle andre grupper enn unge menn.

Samtidig som stadig flere av disse opplever å slite, både i skolen, arbeidslivet og ellers.

Mange unge gutter føler nok i dag at politikerne ikke snakker til dem, og når de snakker om dem er det nesten utelukkende som et problem.

Og de jobbene som forsvinner på grunn av arbeidsinnvandring og grønn omstilling er stort sett jobber i privat sektor, der det arbeider klart flest menn.

Truet av en samfunnsutvikling som hylles av et flertall partier, og ilagt en serie negative egenskaper er det kanskje ikke så rart at unge gutter stemmer på partier som ser deres positive egenskaper og tar deres bekymringer på alvor.

Vanskeligere er det antakelig ikke, og så lenge venstresiden ikke innser dette vil de tape stadig flere av de unge guttene.

Men alt håp er ikke ute. Jeg skrev over Venus kan framstå som litt blå. Det er antakelig å overdrive, den framstår vel primært som gulgrå.

Men vårt solsystem har faktisk en planet som er lik blå som Mars er rød. Den kalles Jorda, og er vårt felles hjem.

Så kanskje løsninga ligger der; i en mer jordnær politisk diskurs som forener gutter og jenter i stedet for å demonisere det ene kjønnet.