En prisøkning på opp til 40 prosent. Det er hva som møtte mange reisende langs kysten av Nordland fra nyttår. Fylkeskommunen har økt billettprisene på ferger og hurtigbåter kraftig, for å ta inn 25 millioner kroner ekstra på neste års budsjett.

Dette har vært varslet siden i høst, men det er først nå folk langs kysten får merke effektene på kroppen. Protestene har vært mange og samstemte. En nyopprettet Facebook-gruppe kalt «Protest mot de økte fergetakstene i Nordland» fikk i løpet av første døgnet over 8.600 medlemmer.

Det er ekstremt, selv i en tid preget av sosiale medier. Så er da også prisøkningene ekstreme. Så ekstreme at det høyst sannsynlig vil føre til en klar nedgang i trafikken. Blir den stor nok, kan store deler av den økonomiske gevinsten forsvinne. Skal da løsningen bli enda flere prisøkninger?

At spørsmålet i det hele tatt må stilles, viser at det slett ikke er gitt at så store prisøkninger er den beste løsning på dårligere økonomi i fylkeskommunen.

Det er ingen tvil om at Nordland som fylke – med sin lange kyst og mange fergestrekninger – rammes av den nye finansieringsordningen.

Men fylkeskommunes budsjett er fremdeles på mange milliarder kroner, og da blir 25 millioner en nokså liten sum. Det er åpenbart mulig å spare dette inn på andre områder, og derfor kan ikke denne økningen i billettprisene ses som noe annet enn en bevisst politisk prioritering.

Da holder det ikke utelukkende å skylde på regjeringen; det er fylkesrådet og flertallet på Nordland fylkesting som har besluttet at de som bor på små øyer og steder langt unna sentrum skal betale mer for å komme seg fram og tilbake til sitt bosted.

Det er for så vidt en grei politisk prioritering, billettene på fylkeskommunens ferger og hurtigbåter vil fremdeles være tungt subsidiert. Skulle de som benytter tilbudet finansiert det fullt ut på egen hånd ut, ville prisnivået vært et helt annet og enda mye høyere enn nå.

Men da ville Nordland blitt sentralisert på rekordtid, flere kystsamfunn ville opphørt å eksistere og mange ville valgt å flytte ut av fylket når de først var på flyttefot.

Når vi vet at mange av øyene og stedene langs kysten gir avgjørende bidrag til verdiskapningen i Nordland ville det vært et voldsomt slag mot hele fylkets økonomi og arbeidsliv, inkludert byene og de større tettstedene.

En viss subsidiering av billettprisene er derfor sunn, økonomisk politikk, det gjelder å finne den rette balansen. Fylkesrådet gjør derfor klokt å høre på de protestene som nå kommer, og seriøst vurdere om man har gått for langt i negativ retning.

Eventuelt må man slutte å snakke om å «ta hele fylket i bruk», før spriket mellom retorikk og virkelighet blir for pinlig.