Nå har Elnar Remi Holmen, direktør i BRUS (Bodøregionens utviklingsselskap), vært ute og ytret seg om Blastr Green Steel igjen. Denne gangen i Teknisk Ukeblad. Om det var i et håp om at jeg ikke skulle oppdage det skal ikke sies, men det er sett og må korrigeres. Det kan virke som om Holmens sårede stolthet etter å ha mislyktes i Salten er det som må repareres nå. Da er det visst ikke så viktig med sannhetsgehalt og presisjon i hans uttalelser. Det er vi forsåvidt vant til, men det ser ut til at disse usannhetene er i ferd med å feste seg også andre steder. I AN står det den 3. januar i år følgende om Fauske og Sørfoldss behandling av saken: «I juni stemte begge kommunene mot en konsekvensutredning av det storslåtte stålverksprosjektet.». Dette medfører ikke riktighet. Begge kommunene stemte mot en konsekvensutredning av vindturbiner i vår felles natur. Det var Blastr Green Steel selv som ikke ville gå videre med planene om stålverk. Faktisk var begge kommunene positive til etablering av industri. Det var vindkraftanlegget i Sulis og Siso vi ikke ville ha. Man bør kunne forvente større grad av etterrettelighet og presisjon fra regionens største avis.

Men tilbake til Holmens romslige forhold til fakta. I TU uttaler han følgende på spørsmål om man måtte ha vindkraft for å gjennomføre planene: «Det var ikke et absolutt krav fra aktøren, for de visste ikke om det var mulig. Jeg tror at vi kunne fått til et nedskalert stålverk uten vindkraft, men det får vi aldri vite, sier han». Hvis dette medfører riktighet det i så fall første gang jeg hører det. På det første møtet med BRUS og Blastr Green Steel, den 9. mars, der både Fauske og Sørfold kommunestyre var tilstede ble akkurat det spørsmålet stilt. Jeg var tilstede og husker svaret svært godt. Svaret var følgende: «Det er ikke aktuelt å etablere stålverk uten vindkraft. Vindkraften må først på plass før vi kan gå videre med stålverket. Det er en absolutt forutsetning.» Nettopp derfor måtte dette handle om vindkraft før det kunne handle om noe annet. Hva som derimot ble sagt i artikkelens nevnte kulisser, der han angivelig har jobbet lenge, vet ikke jeg. Men om dette faktisk var en reell mulighet, var det kanskje århundrets tabbe å ikke opplyse kommunestyrene om dette. Spesielt med tanke på at begge kommunene var positive til en industrietablering. Fauske kommune har det til og med i sitt vedtak der de sier nei til utredning av vindkraft, men ønsker gjerne å gå videre med planene om et nedskalert industrianlegg. Hvorfor dette ikke var interessant er det vel bare Blastr Green Steel som kan svare på. Herr Holmen vet det åpenbart ikke.

Det Holmen derimot vet svært godt at debatten langt i fra kun foregikk på sosiale medier. «– Debatten dreide seg ikke om stålverket, men om vindkraft. Debatten foregikk på sosiale medier, og motstanden ble så sterk at politikerne skygget banen og lot følelsene komme foran fakta, mener Holmen». Det ble skrevet spalter opp og ned i begge lokalavisene og disse innleggene er fremdeles tilgjengelige. Ikke det, jeg har stor forståelse for at Holmen ikke ønsker så mye fokus på dette, da han fikk mye motstand (les juling) i diverse leserinnlegg. Mye på grunn av at både BRUS og Blastr Green Steel holdt tilbake vesentlig informasjon om prosjektets negative konsekvenser. Derfor er det rimelig frekt av Holmen å påstå at politikerne lot følelsene komme foran fakta. Det sanne i denne saken er at når alle fakta kom på bordet, ønsket ikke flertallet av kommunestyrene i Fauske og Sørfold lengre dette prosjektet. Vi som kjempet mot dette brukte fakta mot de følelsene herr Holmen og hans BRUShaner forsøkte å forlede folket med. Følelsen av å gå glipp av noe viktig. Frykten for å ha stoppet en viktig utvikling. Følelsen av å være utvalgt, de heldige kommunene som fikk være med, og ikke minst den han forsøker på nå i TUs artikkel. Følelsen av å ha vært dum. Jeg vil tro han kjenner denne følelsen godt nå. Det er vel den han forsøker å vaske av seg nå når han prøver å gjøre sin egen tabbe til vår.

Videre hevder Holmen at han tror dette har skadet regionens attraktivitet. For Holmen og hans BRUShaner er det kanskje riktig. Vi er kanskje ikke så attraktive for dem, noe jeg tror svært få i Indre Salten bekymrer seg for. Til gjengjeld er det fremdeles en svært attraktiv plass å bo og å drive friluftsliv, jakt og fiske. Videre hevder han: «Vedtakene i Fauske og Sørfold har skapt politisk risiko». Hvis dette er første gang herr Holmen har lansert et prosjekt for en kommune og ikke fått det som han ville, er det på høy tid. Den tiden direktører kunne gå rundt og diktere er over. Hvis han ikke har fått dette med seg så langt i livet kan jeg opplyse om at vi har innført demokrati i Norge. Det skjedde for ganske lenge siden. Det betyr at det er de folkevalgte som bestemmer i kommunene. Ja, til og med i landet. Jeg forstår at dette er ubeleilig for direktøren, men dette er den nye tiden. Noe de fleste av oss har tatt inn over oss.

Han kaller dette for århundrets tabbe. Det kan jeg være enig i, så langt. Det er sjelden jeg har sett noen tabbe seg så kraftig ut som Holmen har gjort, og ser ut til å ønske å fortsette med, og dette forsøket på å polere bort ripa i lakken med usannheter gjør det ikke bedre. Århundrets tabbe? Kanskje det, men det er fremdeles tidlig i dette århundret og jeg er redd potensialet for større tabber på et senere tidspunkt absolutt er tilstede. Spesielt, men ikke utelukkende, fra herr Holmen og hans BRUShaner.