Effekten av trening og hvorfor noen når eksepsjonelle ferdigheter har interessert lærere og trenere i alle tider. Den enkle forklaringen på rask framgang og gode prestasjoner er gode gener, mye, hard og riktig trening. For oss som driver som trenere og lærere er denne forklaringen både uetisk og uprofesjonell. Alle kan lære og alle kan nå eksepsjonelle ferdigheter, og utviklingen avhenger ikke av det genetiske. Genene, eller «talentet» om du vil, kan derimot være «sovende». Aktivering avhenger av hormoner som frigjøres av våre holdninger før, under og etter trening, samt det fysiske og psykososiale miljø.

Trening virker likt for alle og det virker etter et helt bestemt og kjent prinsipp: Du blir god til det du øver på! Det betyr at om du øver godt, med kvalitet, med den rette intensjonen og innstillingen så blir du bedre i takt med mengden trening. Hvis du øver eller trener dårlig, så blir du dårligere. Øver du inn feil teknikk i svømming, vil du uansett treningsmengde ikke klare å svømme så raskt som du ønsker. Det er og slik at de fleste vet at vi må ta utgangspunkt i den enkeltes nivå og ikke minst mentale tilstand. Fordi i læring og idrett finnes det ingen one-size-fits-all plan.

Motivasjonen. I min verden finnes det ingen som er umotiverte. Men mange kan være annerledes motivert enn det vi ønsker og her ligger nøkkelen til effekten av øving. Forskjellig utøveren har forskjellig holdning, intensjon og mål med at de er på trening og skole. Den enkeltes involvering og engasjementet er derfor totalt forskjellig. Effekten av øving avhenger av om settingen er lystbetont, egenmotivert og om utøveren liker det du holder på med. Jo yngre utøveren er jo viktigere er det at man driver lyst/lekbetont der ferdighetene og kunnskap bakes inn av trener som et underordnet pedagogisk mål. Effekten på læring og utvikling av ferdigheter er for de aller fleste direkte relatert til at vi liker det vi gjør.

På den andre siden vil ulyst, tvang, press samt det å basere øving på disiplin og viljestyrke bare ha kortvarige effekter og ikke være bærekraftig over tid. Viljestyrke har vi bare en begrenset mengde av og den vil slites.

Den riktige holdningen. Hvis vi gleder oss til øving og liker det vi gjør, så tåler vi mye mer trening uten at vi blir overbelastet. Kjetil André Aamodt sa en gang at du må elske det du driver med over alt på jord dersom du skal bli virkelig god til noe. Trivsel ved trening er undervurdert. Om du mistrives med treningen eller treningssettingen du er i, har du veldig liten effekt av den. Tysktimen og trening må organiseres slik at man gleder deg til dem. Øvingsoppgavene må selvfølgelig legges på rett nivå, samtidig som du ikke slipper arbeidskravene eller målene ut av syne. Utøvere som har nådd elitenivå blir oppglødd og entusiastisk av selv triviell og ensformig trening.

Vi har i dag god kunnskap om hva slike holdningsforskjeller medfører hormonelt for den enkelte. Øving som drives av tvang og viljestyrke forløser mengder av nedbrytende katabole hormoner. Ikke bare bryter treningen ned organismen som et resultat av belastning, slik hensikten er, men man får og en katabol effekt fordi slike hormonene øker nedbrytingen, begrenser restitusjon og oppbygging i etterkant. Mens egenmotivert, lystbetont og riktig trening følges av frigjøring av anabole hormoner som virker kraftig oppbyggelig og restituerende.

Kunnskap er den store «game changer» om hva som er rett øving/trening, hvilken effekt treningen har og hvordan trening gjennomføres. Utvikling av treningskultur gjøres gjennom at ledere oversetter kunnskap til utøveren som skal til for at de kan begynne «kjøre bilen selv»!

Dette skal jeg også argumentere for når Lytring tar debatten om toppidrett mandag 21. februar i Stormen bibliotek. Den kan du også følge via lytring.no eller på an.no.