Landskapet er alltid vakkert når man sitter på toppen av verden. Selv de høyeste fjell ser ut som små problemer og det er ingen dype daler å få øye på.

Omtrent sånn føles det akkurat nå om du holder med Bodø/Glimt, er fra Bodø, eller aller helst; begge deler.

For bedre Bodø-reklame enn det som nå ruller over tv-skjermene og dominerer nasjonale medier skal vi langt tilbake for å finne.

Kanskje helt til 1975, da Bodø/Glimt for alvor sprengte seg inn i den nasjonale bevissthet som Nord-Norges aller første cupmester.

Det er blitt en populær øvelse blant landets reklame-eksperter å anslå verdien av spektakulære tv-innslag for de som er i sentrum av dem. Enten det er hurtigrutas ferd langs kysten, nyhetsinnslag på amerikansk tv eller britiske kjendiser på norgesekspedisjon.

Det dreier seg fort om mangfoldige millioner kroner om man skulle fått samme pr gjennom kjøp av reklameinnslag på tv.

Da kan man bare spekulere i verdien av den Bodø-reklame som ligger i at Bodø/Glimt uke etter uke sjarmerer hele fotballnorge i senk.

For dette handler om mer enn rekorder og overbevisende seire, dette handler like mye om hvordan Bodø/Glimt spiller fotball. Alltid angrepsvillige, teknisk briljante, hardt arbeidende, lojale, samspilte.

Det er slik god fotball skal spilles, synes en samlet fotballverden å være enige om. Og glir det ikke like bra som før, tropper plutselig en av midtstopperne opp og scorer det som fort blir årets mest spektakulære mål!

Nå er denne type beregninger av reklameverdi av tv-innslag omstridt, og de fleste eksperter mener vel at verdien ofte overdrives. Det er da heller ikke slik at halve Norge nå vil til Bodø fordi det spilles bra fotball her.

Verdien av Bodø/Glimts spill ligger da heller ikke i det økonomiske. Den ligger i det vanskelig definerbare begrepet «stolthet». Slik det gjorde i 1975, da en hel landsdel rettet nakken etter cupseieren.

Slik en hel landsdel nå stiller seg bak og nyter Glimts suksess. Og det må de gjerne, vi i Bodø deler med glede vår stolthet.

Når selv Nordlys´politiske redaktør - ikke alltid kjent for sin Bodø-kjærlighet - skamroser laget og det langsiktige arbeidet som ligger bak suksessen, takker vi helt uten ironi.

For Bodø/Glimt har alltid vært mer enn bare Bodøs lag. Cupheltene fra 1975 satte en hel landsdel på kartet, og Bodø/Glimt har opp gjennom årene hatt sentrale spillere fra både Finnmark, Troms og Helgeland.

Fjorårets store spiller, Håkon Evjen var fra Narvik, og en av årets mest lovende talenter er fra Tromsdalen.

Den verden vi lever i endrer seg i stadig økende tempo. En av de mest sentrale trender de siste årene har vært økende oppmerksomhet om det lokale.

Vi vil igjen høre til et sted, og ikke bare være verdensborgere. Det minner om den første nordnorske bølgen på 1970-tallet, med blant annet Bodø/Glimt og visebølgen.

45 år senere er Glimt fortsatt med, og Halvdan Sivertsen appellerer like mye til dagens unge som til de av oss som var med den gang. I tillegg går nordnorsk økonomi bedre enn på lenge, så landsdelens framtid ser usedvanlig rosenrød ut.

Problemet er at den primært ser sånn ut ovenfra og utenfra. For utsikten fra toppen gir også en viss blindhet, problemene ser mindre ut derfra enn når man må leve midt oppi dem.

For samtidig som framtida blir stadig lysere, blir nåtida mørkere. Nord-Norge blør ungdom, og selv økonomiske lokomotiver som Bodø og Tromsø synes å slite med å holde farta oppe.

For det er som i økonomien som i fotballen, det er ikke nok å lede, du må holde på ledelsen helt til slutt.

Så langt i år har Bodø/Glimt klart det. Hver eneste gang. De har også klart å holde på sin økonomiske ledelse; suksess på bane er koblet med bunnsolid kontroll over økonomien.

Delvis fordi man får mye ut av ressursene, delvis fordi man klarer å utvikle spillere man kan selge dyrt, uten at laget svekkes for mye.

Bodø/Glimt er også en klubb preget av kontinuitet og langsiktig tenkning. Men det er ikke så mange år siden Bodø/Glimt befant seg i et stadig brattere økonomisk dalføre.

Siden har den snudd det meste, og er blitt en klubb som også tåler et tap - og det vil nok komme. Deretter vil laget utvilsomt sprette tilbake, og vinne igjen.

Der har vi alle noe å lære, for selv om utsikten fra toppen er vakker, overlever den lengst som også kan overleve en ferd i de dype dalene.

Enten vi snakker gladfotball fra Bodø -eller nordnorsk økonomi.