«En sjåfør er den farligste delen av en bil» ifølge den franske skuespilleren Léon Champion (1905-1992). Han har rett. Tross stadig sikrere biler er dødsulykkene i trafikken altfor høye. Nullvisjonen er langt unna.

Mellom 60 og 70 mennesker er drept i trafikken hittil i år, mot 24 på samme tid i fjor. Tallene er så urovekkende høye at det er holdt krisemøte om mulige tiltak. Ifølge Trygg Trafikk er en av årsakene til de høye tallene at hver tredje dødsulykke skyldes at sjåføren ikke følger godt nok med på kjøringen. Trygg Trafikk ville allerede i 2016 ha forbud mot all skjermbruk i bil som ikke kan styres via rattet.

Og det er et stort paradoks. Mens du kan få 7450 kroner i bot for å bruke en håndholdt mobil, er nye biler utstyrt med store skjermer med en rekke funksjoner, som å se video eller synge karaoke. Ja, noen idioter ser faktisk film mens de kjører. Og trenden er tydelig. Skjermene blir større og mer omfattende, de fysiske knappene stadig færre. To sekunder ser ut til å være en kritisk grense for hvor lenge man kan ta blikket bort sammenhengende før risikoen for farlige hendelser øker betraktelig, ifølge forsøk.

Displayene krever mer oppmerksomhet, også hvis noe med selve kjøringen skal justeres. Disse skjermene er testet opp mot eldre bilmodeller. I en bil fra 2005 brukte sjåføren 306 meter på å utføre noen få handlinger. I en toppmoderne bil tar dette nærmere 1,4 kilometer, viser en undersøkelse publisert i Motor. Tallene er oppsiktsvekkende, og konklusjonen knusende: Det var faktisk mye tryggere før.

Statens vegvesen er klar over problemet, og har tatt det opp på internasjonalt nivå. Jo flere faktorer som distraherer sjåføren, jo større fare er det for ulykker. Øynene vår og konsentrasjonen blir trukket mot store skjermer med fancy animasjoner, enten vi vil det eller ikke. Og når vi i tillegg må berøre skjermen for å aktivere ulike funksjoner sier det seg selv at sjåføren blir uoppmerksom. Alle ulykkene skyldes selvfølgelig ikke skjermbruk under kjøring. For høy fart, ruskjøring, førerfeil eller dårlige veier er andre faktorer som spiller inn. I dag foreligger det ingen dokumentasjon på at informasjonsskjermene har medvirket til ulykkene, men det forskers. At skjermbruk, enten det er mobil eller display, kan være årsak til en del av ulykkene, behøver man ikke å være rakettforsker for å tro på.

Bilbransjen ha sikkert bruke enorme beløp på å utvikle berøringsskjermene. Enda mer penger må brukes hvis berøring skal byttes ut med talekommandoer, som opplagt er sikrere i trafikken, fordi begge hendene kan være på rattet og blikket der det skal være: på veien. En 17 år gammel Volvo knuser altså dagen moderne biler med berøringsskjermer. Her er en annen Volvo-historie: I 1959 oppfant Volvo trepunkts setebelte, som har reddet et ukjent antall liv på veiene. Lisensen ga Volvo gratis til alle andre bilfabrikanter, slik at de også kunne levere biler med livreddende sikkerhetsbelter. Hvilken bilfabrikk setter utviklingen i revers, tar utfordringen med å få fjernet de potensielt farlige skjermene, og går tilbake til «gamle dager»?

Det er fellesferie, og stor trafikk på til dels dårlige veier. Kjør forsiktig.