Det var kort oppsummert mine budskap om status i Bodø kommune i en kommentar-artikkel 25. september. Det er sjelden kost at påstander dokumenteres så ettertrykkelig i etterkant som i dette tilfellet.

Bare fire dager senere ble resultatet av en ny undersøkelse om åpenhet i landets kommuner presentert. Åpenhetsbarometeret, som Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport står bak, viste at Bodø ligger godt under snittet for kommunene i sin størrelseskategori. Gjennomsnittet er 16,1 poeng. Bodø fikk bare 10,5.

For en måned siden ble det inngått forlik i varslersaken mellom Elisabeth Aune Burchardt og Bodø kommune. HMS-rådgiveren hevdet seg utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om det hun mente var økonomisk rot. Rettssaken ble avblåst. Partene ble enige om at kommunen skulle betale henne 500 000 kroner i erstatning, som også skulle dekke hennes saksomkostninger. Her skulle sluttstrek vært satt.

Fredag kveld, dagen etter forliket, deltok flere av hennes tidligere kolleger i HR-avdelingen på en privat sammenkomst. Til stede var også HR-sjef Rune Braseth. Her kastet de seg på tastaturene. På en åpen Facebook-gruppe med over 2000 medlemmer ble det postet flere meldinger der det såes tvil om Burchardts motiver. Flokk-jakten på egen kollega i full offentlighet spredte seg raskt på sosiale medier og vekket sterke reaksjoner.

Ekstra alvorlig er det at det er medarbeidere i HR-avdelingen som står bak overtrampene. Det er de samme som har ansvaret for å forvalte kommunens personalpolitikk, regler og etiske standarder for over 4000 medarbeidere.

Oppførselen bommer grovt på retningslinjer og verdier de skal få resten av organisasjonen til å følge: Kvalitet, omsorg og respekt. Ikke rart at vittige tunger hevder at HR-forkortelsen står for Høy-Risiko-avdelingen. HR-sjefen svarte for øvrig aldri på Avisa Nordlands gjentatte henvendelser. Ingen forklaring. Ingen unnskyldning. Ingen åpenhet.

Etter først å ha forsvart HR-medarbeidernes ytringsfrihet valgte kommunedirektør Kjell Hugvik å åpne ny varslingssak. Kommunen betalte en halv million kroner for å få saken ut av verden. Nå sørger egne medarbeidere for at den treffer kommunen rett i fleisen igjen.

Respektfull behandling av varslere er en forutsetning for en trygg og velfungerende organisasjon. En varsler har ikke alltid rett. Men en varsler har alltid rett til å bli tatt på alvor. Varsling er noe samfunnet ønsker og trenger. Varslere er derfor godt beskyttet av lovverket.

«Elisabeth Burchardt og flere andre varslere i Bodø kommune er nok dessverre kraftig realitetsorientert om at de er det motsatte av beskyttet», påpekte hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bodø, Trond Are Fjordtun i et innlegg i AN.

Professor Jan-Oddvar Sørnes ved Nord universitet var i en AN-artikkel sterkt kritisk til at kommunedirektør Kjell Hugvik forsvarte HR-medarbeidernes koordinerte angrep på sin fritid, under ytringsfrihetens fane. Sørnes, som har skrevet bok om varsling og forsker på kommunikasjon i organisasjoner, har et klart budskap til Hugvik som nytilsatt kommunedirektør: «Ikke vri deg unna. Nå har man tidenes mulighet til å bytte ut en kultur gjennom en sak som har vært opprivende».

Fjordtun og Sørnes har gode poenger. Dette er en trist sak for alle parter. For varsleren, for medarbeiderne, for omdømmet og for innbyggernes tillit til den administrative og politiske ledelsen. Det ligger mye læring i saken.

Åpenhet, gode varslingsrutiner og vern om ansattes ytringsfrihet blir viktige grunnelementer i kommunens interne kulturbygging.