Det er en svært risikabel strategi regjeringen har valgt. Jeg håper de lykkes

Av

Årets julegave kan bli at du endelig får gi de du er glade i en klem. For deretter å sendes rett i isolat.

DEL

AproposÅrets julegave for mange av oss kan bli at vi endelig får gi dem vi er glade i en klem. For deretter å sendes rett i isolat.

Så ille blir det vel ikke, men tidshorisonten for de mest restriktive tiltak mot koronaviruset ser ut til å strekkes lenger og lenger ut i tid.

Ifølge Folkehelseinstuttets (FHI) direktør Camilla Stoltenberg kan vi måtte vente helt til en vaksine er klar før vi er tilbake i en normaltilstand. Det vil si rundt 18 måneder, altså neste høst.

Det er antakelig årsaken til at også FHI nå advarer mot effektene av regjeringens strategi for å bekjempe viruset. I et ferskt notat sier de at det neppe er mulig å opprettholde så strenge restriksjoner over lang tid, uten svært skadelige konsekvenser for vårt samfunn.

Notatet kom etter at regjeringen formelt la om sin strategi, og nå satser på å knekke viruset i stedet for å forsinke spredningen. En slik strategi krever at de restriktive tiltakene videreføres, ja, antakelig må utvides over påske.

Det er virkelig å håpe at regjeringen vil lykkes, men tidligere har WHOs- fremste ekspert på koronautbruddet i Kina kommet med samme advarsel som FHI, mens listen over smitte-eksperter som tror det er mulig å knekke viruset i løpet av kort tid blir kortere og kortere.

I hvert fall om man følger regjeringens strategi. Flere land og byer har faktisk lykkes i å stoppe epidemien, og det begynner å avtegne seg et mønster: De har brukt helt andre metoder. Det dreier seg om normale smittevernråd som håndvask og minst to meter avstand til andre, koblet med isolering av smittede og massiv testing av helsepersonell, smittede og de som disse har vært i kontakt med.

Det land i Europa som ligger nærmest å følge en slik strategi er Sverige. Årsaken kan være så enkel som at dette er et av få land der kampen mot korona ledes av smitte-eksperter og ikke politikere.

Politikere er notorisk opptatt av folkemeningen. Det skal sterk ryggrad for å stå mot når den krever handling. Dermed kan det for en politiker fort bli viktigere å vise handlekraft, enn å handle rett.

Til regjeringens forsvar skal det sies at dette er en vanskelig balansegang. Gjør den for lite kan folk begynne å agere selv. Som da foreldre begynte å ta ungene ut av skolen, og nordnorske kommuner stengte grensene. Gjør den for mye kan den få problemer med å få folk til å følge rådene, som med hytte-forbudet.

Uansett kan ikke den nær totale nedstenging av samfunnet fortsette i det uendelige. Men det er faktisk det regjeringen pr nå ser ut til planlegge, dersom den ikke knekker viruset raskt. Noe lite tyder på at den vil klare.

Da vil den etter hvert tvinges til å lette på restriksjonene, for folkemeningen skifter raskere enn vinden i Bodø. Og var det en ting spanskesyken lærte oss, er det at svært stramme restriksjoner over lang tid før eller senere fører til at folk gir faen - og så gjør opprør.

Det kan føre til en ny eksplosiv smittespredning, som krever nye, strenge tiltak. Slik kan man ende opp med et jojo-smittevern utover høsten, der ingen aner hva som gjelder. Og var det en annen ting spanskesyken lærte oss er det at influensaepidemier ofte kommer i bølger, og det var den andre som virkelig tok livet av folk i 1918.

Det er derfor en svært risikabel strategi regjeringen har valgt. I strid med råd fra WHO, erfaringer fra de som har taklet epidemien best, og nå også mot egne helse-eksperters skepsis.

En romersk senator ble berømt for å ha avsluttet alle sin taler med at Karthago burde ødelegges. I fare for å havne i samme kategori må jeg igjen spørre: Hvor er regjeringens exit-strategi? Hvor er planene for gradvis å åpne samfunnet igjen?

Og inntil det spørsmålet er besvart øker mistanken om at regjeringen har låst seg til en strategi som ikke bare kan være feil, men også vil påføre samfunnet uopprettelig skade. Så kanskje det blir årets julegave til det norske folk i stedet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags