Dette er nok et tegn på Tysklands nyorientering i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Ikke i og for seg; Tyskland har lenge vært Norges viktigste allierte i Nato og Norge en av Tyskland viktigste leverandører av energi. Men kontakten nordover er blitt enda viktigere for Tyskland etter Russlands invasjon av Ukraina, både sikkerhetspolitisk og energipolitisk.

Putins angrepskrig har fått Tyskland til totalt å endre sin forsvarspolitikk, fra en selvpålagt, militær tilbakeholdenhet til en rask oppbygging av militær kapasitet: I mai ble Tysklands største partier enige om en ekstrabevilgning til forsvaret på 100 milliarder euro.

Bortfallet av russisk gass har også tvunget Tyskland til å revurdere sin energipolitikk, og landets jordbruksminister kalte nylig den politikken Merkel etterlot seg "en katastrofe".

Tyskland er ikke alene om å ha fått merke et økende press, sikkerhetspolitisk og energipolitisk den siste tiden.

Sverige og Finland har søkt om medlemskap i Nato og i Norge sliter regjeringen med skyhøye strømpriser. Det vil derfor ha vært nok å diskutere for Scholz, både i møtet med de fem statsministrene og i et senere, separat møte med Jonas Gahr Støre.

Norden vil med fem medlemmer i Nato (åtte om man tar med de baltiske land) bli en viktig, ny sikkerhetspolitisk blokk og en av løsningene på Tysklands energiproblemer kan ligge nettopp i nord.

Både gjennom norsk gass og kraft, og gjennom planene for en storstilt utbygging av havvind i Østersjøen.

Slik sett er det lett å si hvilke interesser Tysland vil har i et tettere samarbeid med Norden, men nytten går begge veier.

Tyskland er Europa største land, og med sine 83 millioner et ekstremt stort og viktig marked for alle varer.

Tyskland er også et av EUs ledende stater, og med sin voldsomme satsing på forsvaret vil de raskt kunne bli det innen Nato.

Geografisk er Tyskland også et naboland til Norden, og i en unik posisjon til å tale Nordens sak når det gjelder utformingen av EUs og Natos utenriks- og sikkerhetspolitikk framover.

Et sterkere tysk forsvar innen Nato vil også i seg selv kunne bidra til økt sikkerhet i nord.

Kanskje enda viktigere er den rolle Tysklands kan spille i framtidas energipolitikk.

Tyskland er kommet svært langt i sin grønne omstilling, og selv om det har vært basert på en naiv avhengighet av russisk gass, er dette en vei alle land er nødt til å gå om klimamålene skal nås.

Kan Norden gjennom vår gass, vår vannkraft og vår vindkraft hjelpe Tyskland over den kneika fraværet av russisk gass skaper akkurat nå, kan Tysklands grønne kraft på sikt gi viktige bidrag til å senke verdens klimagassutslipp.

I mellomtiden vil et land som Norge kunne tjene enorme summer på sin energieksport, og styrke sin allianse med Europas mektigste land.

Dette er ikke ukomplisert, noe dagens strømpriser viser. Men også Tyskland er tjent med at Norge ivaretar sin egen forsyningssikkerhet i tider med lav fyllingsgrad i vannmagasinene.

Dette er derfor et problem som bør la seg løse. Blant annet i dialoger som den Olaf Scholz deltok i mandag.