Posisjonen i Bodø kommune la onsdag fram sitt budsjett for 2022.

Som lekket på forhånd reverseres kommunaldirektørens forslag om kutt i antall sykehjemsplasser. Politikerne finner også plass til å reversere andre av administrasjonens kuttforslag som Utekontakten og redusert barnetrygd for sosialhjelpsmottakere.

Kommunedirektøren hadde foreslått kutt på 110 millioner kroner, mens posisjon til sammen legger inn igjen 28 av disse millionene. Dette dekkes blant annet inn ved at staten har varslet økt tilskudd til kommunene, for Bodøs del 17,2 millioner kroner.

De store uspesifiserte kuttene – som i all hovedsak vil betyr færre stillinger – ligger derimot fast.

Årsbudsjettet for Bodø er på 4,8 milliarder kroner. Mot det er et kutt på 82 millioner ikke mye, men det er nødvendig. Antakelig blir man nødt til å kutte minst like mye hvert år framover.

Derfor skal politikere ha ros for å ha beholdt stordelen av de kutt som er foreslått.

Problemet er at over halvparten av kuttene er uspesifiserte. Dette rammer særlig helse og omsorg (23 millioner i kutt) og oppvekst og kultur (35 millioner kroner).

Denne type uspesifiserte kutt fritar politikerne fra å foreta vanskelige prioriteringer, og overfører dermed ansvaret nedover i systemet. Det er dømt til å skape økt usikkerhet blant svært mange av de ansatte i kommunen, ansatte man er avhengig av om tjenestenivået fortsatt skal kunne holdes høyt.

Reaksjonene har da også kommet. «Useriøst» kaller hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bodø, Trond Are Fjordtun de kutt som foretas og skal foretas i Bodøskolen. – Disse kuttene kommer til å ramme barn og ansatte i skoler og barnehage. Men vi aner ikke hvordan de kommer til å ramme, sier han til AN.

Det er et faktum at antall barn i bodøskolen vil falle framover. Det vil måtte påvirke ressursbruken, men neppe på kort sikt.

Det er også et faktum at ressursene alt er tynt spredt utover, og at belastningen på lærerne har økt.

Samtidig som kommunen nylig lanserte en nysatsing; som «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis». Den skal inkludere elever med spesielle behov bedre i skolens hverdag, men skal ifølge skolesjefen ikke innebære mer penger, eller flere ansatte.

Det er en naiv påstand, og avspeiler den hvordan Bodø kommune ser på ressursbehovet i skolen er det lett å forstå at lærere blir urolig.

Politikere bør ikke detaljstyre pengebruken i en kommune, men de kan heller ikke overlate alt til administrasjonen. Det hadde derfor vært å ønske at politikerne hadde vært noe mer presis i dette budsjettet på hvor de ser for seg kutt og ikke.