– Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv kontrollerer, hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker.

Slik lyder prinsippet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Men hva gjør vi når et individ ikke har bevissthet rundt personvern?

Jo, da tar foreldrene ansvar selv og eksponerer «the shit» ut av unga sine.

Nå er jeg kommet i en alder hvor mange rundt meg begynner å få barn. Dermed får jeg denne problemstillingen i fleisen mye oftere nå enn før.

Denne uka satt jeg og bladde i fotoalbumene mine fra barndommen, og da slo forskjellen mellom før og nå meg. Nå må vi altså slutte å dele så himla mye på internett.

Det overrasker meg heller ikke at de samme menneskene som overeksponerer barna sine, også er de som har utslettet hele sin personlighet og latt livet som forelder gjennomsyre alt annet.

Badevideoer, slik at besteforeldre og venner får se avkommets første bad. Gullkorn fra barnemunn, slik at vi alle kan le av hva barnet sa. Eller deling av diverse prestasjoner ungen din har gjort, som å vinne fotballkamper, øve på trompet, havne i spagaten på ski.

Når foreldre deler videoer av barna i badekaret, tenker de på at internett er et mekka for de utskuddene som leter etter sånt å runke til?

Hva syns poden egentlig om at hele internett kan le av dem? Ønsker fireåringen å gå viralt på TikTok midt i et raserianfall, hvor foreldrene ler i bakgrunnen?

Instagram og TikTok bugner over av kommentarer lagt igjen av «rovdyr», rettet mot barn. Under videoer av jenter på typ ni år kan du lese kommentarer fra 40 år gamle menn, som slenger ut at ungen er «vakker og moden for alderen».

Det er drøyt av foreldre å dele bilder i sårbare situasjoner, men å dele hele hverdagen er ikke greit, det heller. Vi bør få bestemme selv hvem som skal vite hva om oss.

Det virker som om hvermannsen tenker at problemet med deling av barn ikke gjelder dem. Nei da, de deler jo bare for sine 900 facebookvenner, det går vel helt fint?

Her om dagen sa en venninne (og mamma) til meg: «Jeg får helt fnatt av tanken på at noen skulle kommet bort til meg gjennom oppveksten og sagt at de vet hvem jeg er og at de så mamma delte at jeg vant en fotballkamp i går. Et barn skal få gå gjennom byen sin og være anonym for dem de vil.»

Et fint minne, som innebærer eksponering av folk som ikke har bevissthet rundt det, bør holde seg innenfor rammene i huset. Hvis man kjenner at man må publisere det, tenker jeg at man egentlig har noen andre behov å dekke.

Da er det ikke for noen andre grunner enn å tilfredsstille foreldrenes ego. Barna driter jo i likes og hva andre syns om foreldrenes liv. Det er noe vi blir lurt til å tro at betyr noe når vi blir eldre.

Det er vi voksne som skal være de voksne. Barna skal jo ikke bli offer for våre valg, selv om vi i bunn og grunn gjør dem til et offer for våre lyster idet vi setter dem til verden uten at de har bedt om det. Det minste vi kan gjøre, er å være restriktive med deling av hva som foregår i privatlivet.