- Får vi det til her, kan det være at vi etablerer oss flere steder. Men først må vi levere med kvalitet. Klarer vi det kommer både veksten og lønnsomheten etter.

Det sier konsernsjefen i Haaland-konsernet, Espen Haaland om etableringen av Haaland Rørinspeksjon.

For nå vil han og samarbeidspartnerne inn i den delen av rørverden de færreste liker å snakke så høyt om om - kloakken.

Mye gammelt

- Mange byer i Nord-Norge ble bygd opp etter krigen med en stor andel boligblokker. Nå er det gått flere tiår og rørene gror til og går tett, fortsetter toppsjefen i Haaland om at oppdragene egentlig ligger der og venter.

Tilsvarende er det milevis med gamle kloakkrør i bakken. Utskiftingsbehovet er stort både for kommunale rør og privateide stikkledninger til bolig og næringsbygg.

- Før i tiden måtte man meisle opp betongen i byggene for å fjerne gamle rør. Utendørs var det bare å grave opp. I dag kan man fornye rør og utbedre skader fra innsiden. Utstyret for å gjøre dette er kostbart, men det er mye billigere å bruke denne metoden enn å bryte opp vegger og gulv eller starte opp gravemaskinene, forklarer han.

Før en rørfornying går man inn i rørene med kamera og inspiserer, vasker røret og utbedrer skader. Så tres det inn en lang pølse som rulles ut og presses på plass med luft. Ved hjelp av varme herdes det nye innvendige belegget og røret er dermed så godt som nytt igjen.

Du kan se en video av prosessen her: Rørfornying

Viktig fagfelt

Selskapet Haaland har sin historie tilbake til en familiebedrift etablert på Mo i 1950. I dag er de en betydelig aktør med 200 ansatte og er lokalisert i Mo i Rana, Mosjøen, Bodø og Fauske. Frem til 2013 drev de innenfor elektro på Helgeland. Så utvidet de forretningsområdet med rør, varme/kjøl og ventilasjon. I 2016 rykket de inn i Bodø, noe som ble starten på en rekordvekst her.

Samarbeidspartneren er entreprenøren og ex-direktøren i tidligere M3 Anlegg Lasse Nilssen. Haaland Rørinspeksjon skal drive med rørinspeksjon, rørfornying, suging og spyling av rør samt gravearbeid. Bakom det som blir avdelinger, ligger morselskapet Group AS. Dette selskapet er eid av Haalandkonsernet og Nilssen med 40 prosent hver. Nilssen er forøvrig eier gjennom selskapet Lasse Nilssen Eiendom AS. I tillegg har daglig leder Eirik Fagermo 20 prosent i nysatsingen. Fagermo leder også avdelingen i Bodø.

Nilssen har ikke bare lang erfaring med tungt entreprenørarbeid. M3 Anlegg hadde også et tilknyttet selskap som drev i samme bransje som HRI Group skal inn i. HRI Group er heller ikke alene i markedet. Det er flere selskaper som jobber i det samme markedet.

Nilssen vektlegger at det ikke er tilfeldig at oppbyggingen av HRI skjer sammen med Haaland.

- Hele dette fagfeltet trenger et løft. I dag er det ingen spesialisert utdanning for å drive med denne typen rørarbeid. Det trengs heller ingen dokumentasjon av kvalifikasjoner, fortsetter han.

Med Haaland på eiersiden får de automatisk drahjelp også når det gjelder å få på plass et administrativt apparat bakom i forhold til blant annet kravene til HMS og personalfunksjoner.

Nært beslektet

I første omgang startet man avdelinger i Bodø og og et på Mo. Daglig leder i HRI Group, Eirik Fagermo, sier at de begynner med en bemanningen på et par personer begge steder.

De to selskapene i hver sin by får et mikset eierskap der Haaland, HRI Group og nøkkelpersonell er inne. Det er blant annet for kunne knytte til seg dyktige personer som ser behovet for å drive sammen med en tung aktør.

- Det Haaland driver med og det HRI Group satser på er nært beslektet, komplimenterer daglig leder Remi Vågan i Haaland Nord. Han leder Haaland konsernets datterselskapet som ble opprettet i Bodø i 2016.

Vågan legger til at veien fra rørlegger til rørfornying er kort, selv om det er to fagfelt.

Vekstmarked

Både Lasse Nilssen og Espen Haaland er overbeviste om at de går inn i det som vil være et voksende marked i årene fremover. Selv om det er andre aktører rundt dem, er de ikke redd for at oppdragsmengden blir for snau.

- Tvert om. Det vil trengs mer kapasitet hvis man skal kunne ta unna det vi forventer må gjøres her i Nord-Norge, sier Haaland.

Etableringene i Bodø og Mo kan dermed fort bli til noe mer.

- Vi ser på dette som en liten start, fortsetter han om ambisjonene og nøyer seg med det.

Men i de nasjonale analysene av behovet for utskifting av kloakkrør og drenering beregnet til milliardbeløp.

- Norske kommuner legger ut kontrakter på mange hundre millioner kroner. Bergen alene hadde nylig ute en femårskontrakt på 450 millioner kroner, opplyser Nilssen.

Det er slik sett helt åpenbart viktig at man kan gjøre rørarbeid uten å måtte grave opp gater eller rive innvendig i bygg. Fagermo og Vågan sier at helt eksakte besparelser er vanskelig å oppgi fordi hvert prosjekt varierer. Men de ser ikke bort fra at de ofte kan spare halve kostnaden i forhold til en oppgraving. Innom hus er det ennå mer. For riving av vegger og gulv kontra rør fornying, er to helt vidt forskjellig operasjoner.

Fagermo supplerer med at det likevel er slik at det ikke vil være mulig å reparere alle typer kloakkrør og drensledninger fra innsiden. Noen steder må det graves opp. I alle fall der eksisterende rør har for små dimensjoner, eller at skadene er for omfattende.

Konfliktområde

Problemer med kloakkrør og drenering er heller ikke et ukjent konfliktområde når eiendommer skifter eier.

- I dag koster det ikke mye å få gjennomført en rørinspeksjon. Det bør være en del av takseringen på eiendommer, mener Nilssen.

Han tror det uansett går den veien at mange vil ha sjekket rørene i bolig og næringseiendom i fremtiden. For det er snakk om hundretusener hvis noe er alvorlig galt bare i en enkelt enebolig.

Haaland nikker, men legger til at det finnes noen barrièrer å overvinne:

- Det er fortsatt slik at de fleste er opptatt av hvordan kjøkkenet ser ut, men ikke tilstanden på kloakkrørene eller dreneringen.