Gå til sidens hovedinnhold

Det ble stang ut, men hva har vi lært av denne saken?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Statsforvalteren i Vestland fylke har talt: Etter mange debatter, utgreiinger og sakspapirer fram og tilbake, fikk en tilfeldig Statsforvalter i oppdrag å fortelle hva som var rett bruk av et 1,5 dekar stort jordstykke på ei lita øy i en liten kommune i nord. Distanse til saken, til de involverte menneskene og lokalsamfunnet skulle liksom sikre en objektiv og god avgjørelse! Det ble avslag!

Les også

Avslaget kom fra Vestlandet. – Denne saken er vi ikke ferdige med

Opp gjennom tidene har menneskene her nord mang en gang fått merke at det var langt til dem som bestemte, og at det var vanskelig å få gehør for lokale saker. En slik avstand mellom folk og makt skapte gjensidig forakt. Den dag i dag kan man enkelte ganger merke nordlendingens forakt for «makta i sør». Når folk her nord syntes de ble behandlet for urettferdig, sendte de sine beste menn til København eller Kristiania for å legge fram saka si for statsmakta. Noen ganger nådde de fram.

Vi lever i 2021 og merker knapt distanse, det meste er et tastetrykk eller ei kort flyreise unna. Og statsmakten har for lengst innsen verken Steigen kommunes administrasjon eller Statsforvalteren har vært synderlig opptatt av lokaldemokratiet eller gode beslutninger. De var opptatt å følge kommunalt planverk, lover og forskrifter på strengest mulig måte.

En kan spørre seg, hvem er det som profitterer på at saken avsluttes med avslag. Jeg tror ikke det fins noen vinnere, bare tapere!

  • Tiltakshaver som har satt mye inn på å få gjennom en delingssak, er selvfølgelig taper.
  • Familien som hadde drømt om å bygge hus på Vestfjorden, er jo opplagt den store taperen.
  • Bygda som hadde gledet seg til å få en familie til i nabolaget, er også taper.
  • Steigen kommune som satser på bolyst og tilflytting, er taper.
  • Lokalpolitikerne som gjennom lang tid har kjempet en politisk kamp for å få saken gjennom, må jo unektelig føle at slaget er tapt.
  • Bondenæringen i Steigen som i mange sammenhenger føler å kjempe i motvind, kan vel neppe føle at de har vunnet noe på et negativt vedtak.
  • Og det globale miljøet, den grønne arven, har vel ikke vunnet noe stort på at 1,5 da dyrka mark ble reddet fra å bli brukt til boligformål.

For når saken er ferdig behandlet og hverdagen atter kommet tilbake til Steigen, vil saken allikevel forfølge oss. Vi vil ha noen problemstillinger som dukker opp i kjølvannet:

  • Hva skal vi gjøre med omdømmet vårt, Lev i Steigen? Mange avisoppslag og høy debatt på sosial medier sender ufrivillig signal om «kom gjerne til kommunen vår, men ikke bli så glad i noe spesiell plass, at du kan tenke deg å bygge hus der, det kan bli vanskelig!»
  • Hva skal vi si til de som i framtida ønsker å engasjere seg i lokalpolitikk? «Så fint at du vil engasjere deg i politikk, men her i kommunen har vi en tradisjon med å la Statsforvalterens saksbehandlere ta de viktige avgjørelsene».
  • Hva skal vi si til ei bondenæring som bare blir mer og mer industrialisert, og som ikke har verken tid eller råd til å utnytte mindre jordlapper og kantslått?
  • Og hva skal vi si til familien som sto klar til å bygge på tomta?

Jeg er gammel lærer og er vant til å spørre «Hva kan vi lære av denne saken?» Jeg tror det kan være nyttig både for kommunens administrasjon, saksbehandler i plansaker, politikere og den private tiltakshaveren å stille seg noen spørsmål: Hvordan kom vi ut i dette uføret? Kunne vi startet søkeprosessen på en annen måte? Var dialogen innad og ut mot statsforvaltningen optimal? Hadde det vært lurt med fysisk befaring tidlig i prosessen? Var det nok vilje til stede for at denne saken skulle løse seg uten at en av partene skulle føle seg som taper?

En ting er sikkert, dette er ikke den siste delingssaken som kommer opp til politisk og administrativ behandling. Ønsker man i framtida å henvise til Jordloven og Forvaltningsloven og la disse entydig være styrende for avgjørelser, eller ... Og hvis man ikke gjør det, har man ikke da et forklaringsproblem overfor dem som fikk avslag denne gangen?

Det er ikke til å stikke under stol at det til tider har vært tøft å stå som såkalt tiltakshaver; skaffe fram argumenter og saksopplysninger, be om møter, se bildet av huset og jorda si stå på trykk i avisa gang på gang. Det som har fått meg til å stå i det, er at jeg mener å kjempe en sak for det samfunnsnyttige.

Jeg ønsker avslutningsvis å komme med en hyllest til dere som er politikere i Steigen. Jeg har hatt en følelse av å bli tatt på alvor. Mange har vist et formidabelt engasjement, vist stor kompetanse og vilje til å få gjennom denne delingssaken. Tusen takk, men denne gangen ble det stang ut!

Kommentarer til denne saken