Ingen må være forbauset over at Bodø/Glimts bruk av penger på nye spillere i august får stor oppmerksomhet. Dimensjonene over disse overgangene er så store at dette blir nasjonale nyheter. Aldri har vi sett klubber i Norge bruke så mye penger i et overgangsvindu som Glimt i sommer. Reaksjonene er preget av både misunnelse og sunn skepsis.

I helgen gjorde lokalmedia i Tromsø store nummer av at Glimt har brukt så mange millioner i et forsøk på å framstille søndagens kamp som David mot Goliat. Selv om det er store summer inne i bildet her, er det viktig å huske at Bodø/Glimt ikke har dratt noe kredittkort, men brukt av egne penger som er kommet inn på konto etter sterke sportslige resultater og vellykkede spilleroverganger.

Et poeng som er viktigere enn overgangssummene er ryktene som nå går om lønninger på nesten 10 millioner kroner i året for enkelte Glimt-spillere. Bodø/Glimt har de siste årene fortalt historien om seg selv som den nøkterne klubben som ikke har ønsket å være lønnsledende, men heller friste nye spillere til klubben gjennom et særdeles godt sportslig tilbud, sterke resultater og muligheter for gode bonuser.

Hvis det nå viser seg at Patrick Berg og Marius Lode, som mange av ryktene handler om, får en årslønn på nært 10 millioner kroner, er dette noe helt nytt i Glimt.

Men dette er altså rykter. At Glimt ikke ønsker å opplyse om detaljer i kontrakter med spillerne eller kommentere påstander om overgangssummer er forståelig. At Glimt er nødt til å høyne gjennomsnittslønna fra 800 000 kroner i 2019 til det dobbelte i 2022 er også forståelig.

Men skal klubben opprettholde sitt folkelige preg med bred appell bør de fortelle omverdenen om hvordan de ser på lønnsnivået sitt, om ikke annet så på generell basis. Dersom det virkelig stemmer at enkelte får slike fantasilønninger, så bør klubben forklare hvorfor. Dersom det ikke stemmer bør klubben fortelle akkurat det. Bodø/Glimt bør ganske enkelt være åpen om pengebruken sin.

En fotballklubb er avhengig av god kontakt med sitt publikum, sine sponsorer og det generelle lokale omlandet den eksisterer i. Avstanden må ikke bli for stor mellom klubben og lokalsamfunnet.

For Bodø/Glimt er dette spesielt viktig fordi ingen tror at dagens økonomiske situasjon vil vare evig og det vil komme tider hvor økonomien blir mer anstrengt. Da bør ikke inntrykket være at dagens klubbledelse har kastet seg på en lønnskarusell som ikke er bærekraftig.

Og det er viktig med økonomisk åpenhet i Glimt også fordi klubben nå er i full gang med å få med seg investorer til sitt store stadionprosjekt på Thalleåkeren. Det vil jo være både trist unødvendig om potensielle investorer skremmes vekk av noe som ved første øyekast kan se ut som risikabel pengebruk, men som kanskje er både fornuftig og riktig.

Åpenhet om pengebruken i Bodø/Glimt vil altså være smart av mange grunner.