Den overveldende tilgangen på informasjon i vår tid gjør at journalistikken langt ifra har en like enestående posisjon i folks dagligliv som før. Dette, sammen med betydelige innstramninger i de største medievirksomhetene, kan langt på veg forklare at både søkertall og gjennomføring på journalistutdanningene her i landet har gått betydelig ned de siste årene (https://goo.gl/rXRUDC). På utdanninga ved Nord universitet i Bodø var søkertallet i fjor så lavt at det ikke ga grunnlag for å starte opp med et nytt kull, ut fra de økonomiske føringene som gjelder ved universitetet. I denne situasjonen setter vi nå en ny kurs og lanserer ei praktisk masterutdanning, med fordypning i journalistikk eller kommunikasjonsarbeid og oppstart høsten 2019.

Derfor et felles år: Mål, metoder og yrkesroller har mange grunnleggende ulike trekk i en redaksjon og i ei informasjonsavdeling. Journalistikk skal være kritisk og uavhengig, og bygge på fritt valg av kilder, mens kommunikasjonsarbeid utgår fra et oppdrag internt i virksomheten. Likevel har journalister og kommunikatører utstrakt kontakt med hverandre i det daglige.

Journalister og kommunikatører opererer ut fra ulike profesjonelle interesser, men de kan også være sammenfallende i den forstand at det handler om å formidle vesentlig informasjon til mer eller mindre avgrensa målgrupper i en offentlighet. De to yrkene har derfor også mange overlappende fagområder, for eksempel kunnskaper om de mediene vi er omgitt av og om lovverk, i tillegg til å kunne samle inn, systematisere og formidle informasjon, både muntlig og på ulike digitale plattformer.

I likhet med hva som går under betegnelsen «journalistikk» spenner kommunikasjonsarbeid bredt, fra PR-rådgivere og spinndoktorer til kommunikatører i virksomheter med like aktverdige samfunnsoppdrag som pressens. De som velger masterfordypning i kommunikasjonsarbeid hos oss får et studium som klart retter seg mot arbeid i offentlige etater, frivillige organisasjoner og private bedrifter.

Derfor masternivå: Journalistikk krever bestemte ferdigheter, men har aldri bare vært et håndverk, og i dag er det blitt svært tydelig. I tillegg til å mestre et vidt spekter av informasjonsbehandling og publiseringsformer må journalisten være kunnskapsmessig på høyde med sitt publikum, når en kompleks virkelighet skal analyseres. Det lokale er i dag i høy grad sammenvevd med nasjonale og globale fenomener. Et stadig mer opplyst publikum og generelt høyere utdanningsnivå i befolkninga stiller derfor pressen overfor en del utfordringer, dersom den i framtida skal framstå som troverdig og relevant, og forsvare sin rolle som ei forutsetning for en rettsstat og et levende demokrati. Både redaksjonene og vi som utdanner journalister må dermed forholde oss til nye og andre krav til faglig substans i det som formidles.

Vi ønsker å tilby ei utdanning som kvalifiserer for en kunnskapsbasert journalistikk, og vi ønsker oss derfor søkere som i tillegg til noe erfaring fra yrkeslivet har en bachelorgrad – i samfunnsvitenskap, juridiske fag, økonomi, helsefag, marinbiologi, språkfag, eller hva det måtte være. Det gjør vi fordi vi har tro på at faglig ballast uansett vil gi journalistikken et løft. Det gjelder både innenfor ulike fagfelt, og fordi tre års bachelorstudier gir et grunnlag for å behandle informasjon kritisk og etterrettelig, grundig, nyansert og kreativt. Det skal også nevnes at da journalistutdanninga i Bodø ble etablert for 30 år siden, var det et opptakskrav at søkerne måtte ha noe høyere utdanning i bagasjen, selvsagt ut fra den tanken at journalister bør beherske noe mer enn det håndverksmessige.

Derfor en praktisk master: Vi skal ikke underslå at profesjonsutdanninger ofte må kjempe for å vinne gehør for sin egenart innad i akademia. Vi mener imidlertid vi har klart å utforme et utdanningstilbud med god balanse mellom teori og praksis, blant annet ved at masterstudiet er erfaringsbasert. I dette ligger både en anerkjennelse av, og en forpliktelse til at mål og midler i utdanninga skal knyttes tett opp mot praktisk yrkesutøvelse, i kontakt med den bransjen studenten sikter seg inn mot. I det nye studiet i journalistikk eller kommunikasjonsarbeid går vi nye veger, og det vil nok komme justeringer i årene framover. Men vi er overbevist om at ei slik utdanning på masternivå vil styrke både store og små redaksjoner, ved å bidra til en journalistikk som er framoverlent og innovativ, kritisk, konstruktiv og kunnskapsbasert.