Gå til sidens hovedinnhold

Derfor bør barna tilbake

Artikkelen er over 1 år gammel

Barnas trivsel, utvikling, og læring gjennom lek, vennskap og fellesskap i barnehage og skole er viktig for folkehelsen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helse har vært det viktigste i møte med viruset. Og de økonomiske konsekvensene. Men det finnes flere viktige grunner til å åpne skoler og barnehager. Nå åpner vi gradvis, og vi gjør det fordi det er bra for barna. I Norge er det opplæringsplikt for barn og unge. Opplæringsplikten ble ikke opphevet med koronaloven, men regelverket ble tilpasset den spesielle situasjonen vi er i nå.

Som statsråd for Venstre er jeg særlig opptatt av formålet med opplæringen. Skole handler nemlig ikke bare om pedagogikk. Skole handler også om å utjevne sosiale forskjeller, om den enkeltes frihet, og det handler om like muligheter for alle. Alt dette er viktige saker for Venstre.

Den juridiske begrunnelsen for at vi har opplæringsplikt i Norge, finner vi i opplæringsloven. Opplæringen skal opne dører mot verda og framtida, står det. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine – og for å kunne delta i arbeid, og fellesskap i samfunnet. De skal blant annet få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og opplæringen skal fremme demokrati, likestilling og kritisk tenkning. Et viktig element i verdigrunnlaget er at skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige, og stiller spørsmål. Barna skal rustes til å handle med etisk bevissthet.

Formålsparagrafen jeg viser til er omfattende, og det kanskje mest interessante er at dette er noe alle partiene på Stortinget er enige om. Skolen skal bidra til både utdanning og danning.

Til sjuende og sist handler dette om det norske demokratiets framtid. Intet mindre. Behovet for kritisk tenkning er større enn noe gang. Det snakkes om fake news, utenlandske trollfabrikker, og det faktum at ungdommen leser færre papirbøker enn tidligere. I sum skaper disse nye mønstrene andre vaner og andre behov. Her må skolen ligge i forkant av utviklingen, ikke komme etter.

Nettopp på grunn av disse utviklingstrekkene er det så viktig å utstyre barna våre med selvstendighet, en psykologisk grunnmur, og stimulering av hvert enkelt barns kognitive evner slik at de kan vokse opp til å bli det forfatteren Olav Duun kaller gangs mennesker.

For barnehagen finnes det ingen obligatorisk plikt til deltakelse. Så der er det opp til foreldrene å avgjøre om de vil ha barna hjemme, og hva de i så fall vil fylle dagene med, eller om de vil benytte seg av offentlige eller private tilbud. Men formålet med barnehagen er også å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang, slik som elevene. Vi er stolte i Norge av å ha høy barnehagedeltakelse, ikke bare fordi det har enorm betydning for at både menn og kvinner deltar i arbeidslivet. Men fordi vi mener, på tvers av alle partier, at barn har det godt i barnehagen, at de lærer, utforsker og utvikler seg i fellesskap og under pedagogisk veiledning.

For mange barn har hjemmeskole med undervisning over nettet fungert bra. Noen elever har faktisk også lært mer. Men det er vanskelig å ivareta hele formålet med opplæringen gjennom fjernundervisning. Jo yngre barna er, jo vanskeligere er det å legge til rette for god læring og utvikling når man ikke er fysisk til stede sammen. Vi vet barn lærer på en god måte når de får arbeide undersøkende, og er aktive og deltakende i egen læreprosess, helst med positiv støtte fra andre. Læring skjer da gjennom fellesskap, lek, interaksjon og kommunikasjon. For yngre barn er det vanskelig å få dette til når hvert barn, hver elev, sitter i hvert sitt hus.

Jeg begynte dette innlegget med å nevne helse og økonomi spesielt. Poenget er at alt dette henger sammen, og i disse tider er liv og helse utvilsomt viktigst. Før korona var psykisk helse en av de største helseutfordringene vi hadde. Utfordringene er neppe mindre nå. Barn må oppleve en hverdag de kan mestre, og vi må gi dem grunnlag for å mestre fremtiden. Derfor er barnas trivsel, utvikling, og læring gjennom lek, vennskap og fellesskap i barnehage og skole viktig for folkehelsen. Vår jobb er å utstyre landets kommende generasjoner med grunnleggende trygghet og læring som gjør at de står støtt i møte med ungdoms- og voksenliv, og at vi gjør det også i perioder som er særlig krevende for landet. I tillegg til at det er trygt og forsvarlig, er dette tungtveiende grunner til at vi gradvis gjenåpner barnehagene og skolene.

Kommentarer til denne saken