Gå til sidens hovedinnhold

Der Untergang II

Donald Trumps forhold til USA er omtrent som Draculas forhold til blodbanken: Primært der for å dekke egne behov.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å sammenligne Donald Trump med Hitler er en farlig banalisering av lidelsene under Andre verdenskrig. Likevel, og med alle forbehold tatt. På ett spesielt område finnes det visse paralleller; reaksjonen på nederlaget.

Fra sin bunker raste Hitler mot det tyske folk, og sverget å ta dem med seg i undergangen. Donald Trump synes å ha det samme forhold til USAs nasjonale interesser.

Og avslører dermed også at hans forhold til egen, påstått patriotisme er omtrent som Draculas forhold til blodbanken: Primært der for å dekke private behov.

I 2015 vedtok den amerikanske kongressen en ny lov for overføringen av makt mellom to presidenter. Loven ble vedtatt med bred støtte i begge partier, og kom etter at 11. september-kommisjonen slo fast at den trøblete overgangen mellom Clinton og Bush i 2001 bidro til at USA senket guarden i forhold til terrorangrep.

Også den gang var valgresultatet omstridt, og saken gikk helt til Høyesterett. Det forsinket overgangen og Bush hadde ikke sitt nye sikkerhetspolitiske team på plass før det var gått over seks måneder.

I USA er presidenten gitt enorm innflytelse over utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det gjør overgangen mellom to presidenter til det perfekte punkt til både angrep på USA og det å flytte fram egne interesser i forhold til USA. Som om Kina vil ønske å befeste sin kontroll over de omstridte øyene i Sørkinahavet.

Problemet er ekstra akutt akkurat nå, ettersom deler av Trumps nære krets er rammet av covid-19, og nye tilfeller hele tiden dukker opp. I tillegg har Trump nå besluttet å sparke sin forsvarminister og vurderer å gjøre det samme med lederne for FBI og CIA.

Dette er lederne for sentrale deler av det permanente, sikkerhetspolitiske systemet, som sikrer den stabilitet overgangsperioden setter i fare.

Å bevisst bygge ned dette systemet, midt inne i en pandemi og midt mellom to presidenter, er ikke akkurat å sette USAs nasjonale sikkerhet i høysetet.

Det er i stedet å benytte en siste sjanse til å ta hevn over mennesker Trump misliker fordi de ikke har støttet hans løgner 100 prosent.

Vi må tilbake 200 år for å finne noe lignende. Etter å ha tapt valget mot Thomas Jefferson i 1800 benyttet John Adams hele overgangsperioden til å få vedtatt nye lover og innsette nye føderale dommere på alle niåver.

Så sent som timer før han måtte gi fra seg makta utnevnte han sin siste dommer. Jefferson svarte med å reise riksrettssak mot flere av dommerne, og gjorde raskt om på de nye lovene.

Det som nå skjer er altså ikke helt nytt i amerikansk politikk, men det er nytt i moderne tid. Da Hillary Clinton i 2016 tapte valget - med en mye tynnere margin enn Trump nå ser ut til å tape - innrømmet hun raskt nederlaget og overgangen kunne begynne.

Trump og republikanerne begrunner sin motvilje mot å starte overgangen med at de vil gå til domstolene med valget. Det er deres rett, men det er ingen ting i veien for at de skjer parallelt med at man innleder overgangsprosessen.

Det var nettopp poenget med lovendringen i 2015, men heller ikke den tok inn over seg muligheten for at en sittende president ville sabotere prosessen.

Derfor ligger stordelen av makta og initiativretten til å starte overgangsprosessen fremdeles hos ham, og hans utpekte administratorer. Og uten den godkjenningen kan for eksempel Biden ikke få sikkerhetspolitiske briefinger på høyeste nivå.

Nå vil Joe Biden utvilsomt bli innsatt som ny amerikansk president den 20. januar, det finnes ingen beviser for feil eller juks av et omfang som vil endre utfallet i domstolene.

Faren for at noen angriper supermakten USA i mellomtiden er heller ikke stor. Likevel mye større enn overraskelsen over at Donald Trump igjen setter egne interesser over USAs.

Den viktigste effekten av det som nå skjer blir derfor at det beviser at trumpismen langt fra er død. Den vil overleve valgnederlaget og prege det republikanske partiet i mange år ennå.

I mellomtiden får vi andre god tid til å finne skuespilleren som skal framstille Trump i Der Untergang II.

Kommentarer til denne saken