Gå til sidens hovedinnhold

Der mange lands nasjonaldager kan framstå som en knyttet neve, framstår 17. mai mer som en utstrakt hånd

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Der mange lands nasjonaldager ofte kan framstå som en knyttet neve, framstår vår markering av 17. mai mer som en ustrakt hånd. Ingen militærparader, ingen tanks, ingen jagerfly i formasjon. Bare unger, unger og atter unger. Pluss litt is, noen bunader og litt champagne for de voksne. Forskning viser også at denne den norskeste av alle dager har en svært vellykket, integrerende funksjon. Det skjer ikke minst gjennom skolen og gjennom barnetoget, der alle barn får delta på like fot, uavhengig av etnisk bakgrunn og opprinnelsesland.

Norges første barnetog ble samlet den 17. mai 1870. 1.200 gutter fra Qvams skole i Oslo gikk fram til kongens slott der de avsang kongesangen. I 1889 fikk også jentene være med, og siden har det nesten vært utenkelig med en 17.mai uten et barnetog. I by og bygd, sør og nord, kyst og innland; barnetoget er blitt selve hjertet i 17.mai-feiringen og har kun vært avlyst de fem årene under andre verdneskrig. Før nå.

Nå blir det 17.mai-feiring likevel. Men det mest skjer virtuelt nå, og har gjort det i to måneder. Men prøv å se for deg et virtuelt barnetog når du er seks år. Det må virke som vann i stedet for brus, snø i stedet for iskrem og brokkoli i stedet for pølse. Men det er det barna får i år. Bortsett fra pølse, is og brus. Vi får håpe det holder.

I år er det også 75 år siden den første 17.mai-feiring etter krigen ble avviklet. Også i et utbombet Bodø, der toget snirklet seg fram mellom en blanding av ruiner og nybygde hus. Det la ingen demper på jubelen, flaggene vaiet som aldri før og framtidstroen var stor. Landet skulle bygges opp igjen, og slik sett kan situasjonen ligne den vi står overfor denne 17.mai. Alt skal være annerledes neste gang blir vi lovet, inkludert et skikkelig barnetog. Vi får se, dette viruset synes å følge sin egen kalender.

Det er ikke alle som er like glade i 17. mai. For enkelte er flagget et heslig symbol på nasjonalistisk sneversyn, der eget folk framstilles som bedre enn alle andre. Særlig synes dette å være utbredt i Svrige, der flagget i stor grad er erobret av hlyreradikale krefter. Men heller ikke på dette området er vi som vårt naboland. Sverige er en gammel stormakt, som på 1600-tallet herjet så brutalt på kontinentet at tyske mødre i hundre år etterpå vugget sine barn i søv mens de sang «Sov, sov lille barn, ellers kommer svensken og tar deg».

Det norske flagget og vår 17.mai-feiring spang ut av en helt annen tradisjon. Vi var en av Europas siste kolonier, og som i andre kolonier spilte det nasjonale en nøkkelrolle i frigjøringsprosessen. Forsterket av den rolle flagget og nasjonen spilte under okkupasjonen, som Sverige heller ikke opplevde. Det betyr ikke at nasjonalismen er uten negative sider, det har historien til fulle demontrert. Men på denne 75-årsdagen for freden er det ekstra grunn til å feire dens positive bidrag til norsk historie. Samtidig som vi fortsetter med å bruke dagen til å rekke en utstrakt hånd til den verden som akkurat nå går gjennom det samme som oss.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.