Støre-regjeringen synes å lide av et like funksjonsnedsettende utredelsessyndrom: Alle problemer og utfordringer skal løses gjennom en utredning, gjerne ferdig om et år eller to.

Det begynte med Hurdalsplattformen, som la det politiske grunnlaget for samarbeidet mellom Ap og Sp. I den fremmet de to regjeringspartiene forslag om å utrede 46 ulike politiske saker.

En gjennomgang Nettavisen da gjorde viser at dette er ny rekord, sammenlignet med alle andre regjeringserklæringer siden 1997.

Svært lite tyder på at noen regjering før 1997 kan matche dette heller.

Antall utredninger har nemlig økt jevnt siden da; fra 9 i både 1997 og 2001 til 28 og 38 i 2013 og 2019.

Nå blir verden stadig mer komplisert, noe som kan øke behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag, men det er nok også et uttrykk for større indre spenninger i våre seneste koalisjonsregjeringer.

Utredninger er nemlig en grei metode for å skyve på problemene.

En skikkelig utredning vil ta tid, gjerne flere år. Først skal man sette ned et utvalg, det må ha tid til å finne fakta, deretter skal utredningen ut på høring og så til slutt må regjeringen ta en avgjørelse.

Eller beslutte at faktagrunnlaget fremdeles ikke er godt nok, og sette ned et nytt utvalg.

I mellomtiden kan man legge til side de sakene der de samarbeidende partiene er mest uenige.

Det virker som smøremiddel for samarbeidet innad i regjeringen, og et effektivt forsvar mot angrep utenfra; hvem kan være mot at man skaffer seg mer kunnskap før man fatter viktige vedtak?

Slik sett er det talende at Hurdalsplattformen la opp til klart flest utredninger innen helsesektoren, med hele ni.

Problemet for denne regjeringen er at Hurdalsplattformens akutte utredelsessyndrom er blitt kronisk.

Nesten hvert eneste aspekt ved strømkrisa synes nå å være under utredning. Imellomtiden stempler regjeringen alle forslag til mer kortsiktige løsninger som uforsvarlig politikk.

Seneste eksempel er Fosen-saken; den er "under utredning" og i mellomtiden fortsetter vindmøllene å snurre.

Det er heller ikke slik at regjeringen har det spesielt travelt med å få sine utredninger ferdig.

Den utredningen av Fosen den nå skyver foran seg er for eksempel forventet å ta ett år til. På toppen av de 500 dagene som alt er gått.

Det forsterker inntrykket av at utredningen primært er regjeringens forsøk på å slippe å ta inn over seg Høyesteretts dom.

Det er åpenbart et poeng å skaffe seg et bedt mulig faktagrunnlag før man gjør politiske vedtak.

Men når denne regjeringen møter nesten enhver utfordring med å sette ned et utvalg oppstår mistanken om at det handler om noe annet: En vegring mot å ta avgjørelser som kan skape indre splid og ytre misnøye.

Uavhengig av om det faktisk er tilfelle eller ikke, er det slik regjeringen nå framstår: Mens den setter ned stadig nye utvalg for å finne ut hvordan man kan få graset til å gro raskere, dør kua.

Et bedre alternativ ville kanskje vært å prøve ut ulike beiteområder, for så å skifte beite om det første man prøvde ikke var det rette.

Her har regjeringa både et reelt problem, og et kommunikasjonsproblem.

Utredelsesiveren er så stor at selv når den reagerer raskt og effektivt, som med strømstøtten, får den liten uttelling for det i opinionen.

Der har bildet av en handlingslammet regjering festet seg, og drar begge partier nedover på meningsmålingene.

For det var jo ikke dette de to partiene lovet i valgkampen.: De lovte store endringer og raske reverseringer. Velgerne fikk i stedet flere vurderinger og nye utredninger.

Regjeringens kroniske utredelsessyndrom er dermed i ferd med å gi velgerne et akutt utmattelsessyndrom.

Og behov for hvile og rekreasjon i favnen til helt andre partier enn de stemte på høsten 2021.