Er Tromsø seg selv nok? Nei, det tror jeg ikke, men det kan fremstå slik, dersom Nordlys skal være byens talsperson.

Gjennom utallige kommentarer har Nordlys «auset ut» sin forbannelse over en positiv utvikling i Nordland og Bodø. Spesielt Ny By Ny Flyplass-prosjektet (NBNF) i Bodø har fått gjennomgå som eksempel på vanvittig statlig pengebruk, men heller ikke den fantastiske industriutviklingen på Mo slipper unna negative kommentarer.

Deler av retorikken til Nordlys får nesten tankene i retning av en avgått amerikansk president. Det fremstår som om Tromsø ikke får noe fra storsamfunnet og som om spesielt Bodøs viktige utviklingsprosjekt undergraver Nord-Norges og spesielt Tromsøs fremtid.

Hva motivasjonen for dette er vet jeg ikke, men det er trasig og passer dårlig med bildet av Tromsø som en raus og samarbeidsvillig storebror i nord. Det er også interessant at en avis som fremstiller som landsdelsavis er så nærsynt i hvordan man velger å fokusere.

Er det slik at Tromsø ikke «får noe fra staten»? Nei, Tromsø har fått svært mange milliarder fra storsamfunnet – uten at noen har kritisert dette. Jeg nevner: Ny flyplassterminal i Tromsø til cirka 1,5 mrd. – Bypakke til cirka 6,5 mrd. og med bare 60 prosent bompengeandel (mot for eksempel Bodøs 80 prosent) – ny innfartsvei E8 Ramfjord til cirka 2 mrd. I tillegg får Tromsø som en av ni storbyer såkalte belønningsmidler til kollektivtrafikk på cirka 1 mrd. Likevel sutres det fra Nordlys.

Denne nedrakkingen fra Nordlys av naboer som får ting til å skje og/eller prøver å få ting til å skje, får dessverre Tromsø til fremstå som selvopptatt og kun opptatt av egne interesser. Kanskje trenger Tromsø flere stemmer markante i det nordnorske ordskifte.

Jeg kjenner tromsøværinger som rause, storsinnet og dyktige. I Bodø har vi mange ganger vært imponert over motet, pågangsviljen og evnen til å tørre å tenke stort, som for eksempel OL i Tromsø (som vi andre i nord heiet på).

Nordlys sine angrep på naboer splitter en landsdel og etterlater et inntrykk av «skit i Norge, leve Tromsø». I stedet for å splitte landsdelen burde en fremsnakke felles samarbeid og muligheter. Det handler mest om vilje til og ønske om å få det til.

Bodø taper over tid cirka 1.000 arbeidsplasser som følge av at den militære hovedflyplassen ble besluttet flyttet til Ørlandet. Ut av krisen etter tapet mot Ørlandet – har politikk og næringsliv sammen bevisst valgt å ikke sutre, men å fokusere på nye muligheter. Dette har forsterket kulturen i Bodø og gjort oss mer sammensveiset. Det kommer vi til å fortsette med uansett hva Nordlys måtte skrive.

NBNF-prosjektet er smidd frem gjennom flere års møysommelig arbeid, blant annet ved å sikre full lokal og regional oppslutning. NBNF kommer til å få stor betydning for utviklingen av en hel region og Nordlys burde unne oss som naboer denne muligheten. Alle vet at grunnregel nummer én er å være enige lokalt for å få gjennomslag nasjonalt. Det burde Nord-Norge også bli flinkere til.

Det blir ikke mye bo- og bli-lyst i Nord-Norge av å rakke ned på naboen. Ingen liker heller folk som sutrer. Jeg tror at vilje til samarbeid kombinert med sunn konkurranse er vinneroppskriften – samtidig som vi også må heie oppmuntrende på naboen. Vi har da masse fandenivoldskhet og raushet her i nord! I Bodøregionen må Bodø heller ikke bli seg selv nok – vi må være den ordentlige og rause storebroren i vår region og i Nordland – akkurat som Tromsø må være det.

I Nord-Norge som i resten av verden flytter folk til byene. Utviklingen av regionsentrene og byene i Nord-Norge blir særdeles viktig for å være attraktiv for unge folk – slik at det å komme nordover igjen blir et fristende alternativ etter at de har opplevd verden.

Både UiT Norges arktiske universitet og Nord Universitet er viktige felles bærebjelker for videre utvikling i nord. De må evne og både samarbeide og konkurrere til felles beste for oss i nord.

Alle er enige om at Nord-Norge har svært mange muligheter basert på havet, energi, mineraler og kunnskap. Nedsnakking av naboen gjør oss mindre attraktiv – og gir dårlige resultater. Vi må ønske å få til samarbeid OG fokusere på muligheter. Vi må være raus overfor hverandre og heie på naboen – og av og til – som Oluf «bainnes i en pose». Problemer og uenighet vil det alltid være, men vi må bevisst fokusere på muligheter og samarbeid.

Nord-Norge trenger et vitalt Tromsø, som kan være et lokomotiv for utvikling. Et selvopptatt Tromsø vil ikke oppnå gode resultater verken for seg selv eller Nord-Norge. Her må vi henge sammen slik at vi ikke blir hengt hver for oss i en eller annen samfunnsøkonomisk analyse ...

Bodø og Tromsø burde, som en herværende redaktør foreslo, egentlig være vennskapsbyer som heier på hverandre og av og til bryter litt håndbak. Begge byer har for eksempel noe å lære av Alta, Narvik, Båtsfjord og Mo i Rana. Samarbeid gir alltid bedre resultater enn å være seg selv nok. I en familie krangler man innimellom, men man står også sammen når det virkelig gjelder. Det gjelder også i den nordnorske familien.