Media har i flere artikler gjengitt et budskap om at kommuneplanens arealdel vil bremse boligbygging og folkevekst i kommunen, og at konkrete kvalitetskrav virker fordyrende og at boligmarkedet ikke er hensyntatt.

Dette er et budskap Byutvikling ikke er enige i, og vi ønsker med dette å vise hvilke muligheter den nye arealdelen gir for boligbygging og utvikling av Bodø.

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av Bodø Bystyre torsdag 16. juni og er nå rettskraftig. Planen legger til rette for boligbygging med gode kvaliteter både i sentrum og i resten av kommunen. Kommuneplanen viser hvilke områder der det kan bygges boliger, og hvilke kvaliteter som boligområdene skal ha. Kvalitetene i boligprosjekter omfatter blant annet krav til sol på uteoppholdsarealer, lysforhold i leiligheter, støykrav, terrengtilpasning og krav om universell utforming. Trafikksikkerhet og gode forhold for barn og unge er viktige forhold som også må være til stede i alle nye boligområder. Kommuneplanen presiserer og tydeliggjør disse kvalitetskravene.

Det har vært krav til sol og dagslys, terrengbehandling og bokvalitet i tidligere kommuneplaner også, men nå har de blitt konkretisert for å øke forutsigbarheten for utbyggere og befolkningen. Flere av disse kvalitetskravene lå inntil nylig i statlige byggeforskrifter (TEK17), men ble tatt ut under forutsetning av at kommunene lager egne bestemmelser om bokvalitet i sine lokale planer. Bodø kommune har i denne sammenhengen ikke funnet på «masse nytt», men valgt å videreføre kvalitetsprinsipper som er blitt praktisert tidligere, men nå på en mer konkret og forutsigbar måte.

Hva med påstandene om at det blir så dyrt å bygge boliger etter den nye kommuneplanen. Minstekravet til parkering for nye boligprosjekter i sentrum er fjernet i den nye kommuneplanen. Kravet til både å bygge kostbare parkeringsplasser på små tomter, og også kravet til frikjøp til kommunen er tatt bort, noe som gir en betydelig besparelse på utbyggingskostnadene pr leilighet. I tillegg har vi over flere år åpnet for bruk av byrom og parker til uteoppholdsareal, noe som har muliggjort boligbygging på ellers trange og vanskelige tomter til en lav kostnad. Dette gir også grunnlag for en god utbyggerøkonomi som kan komme boligkjøperne til gode.

Bodø kommune ønsker selvsagt også lavere boligpriser, og at flest mulig, kanskje spesielt unge førstegangskjøpere, kan etablere seg i kommunen i gode boliger som de ønsker og har behov for. Byutvikling bidrar først og fremst til dette gjennom produksjon og behandling av reguleringsplaner og forutsigbare overordna rammebetingelser. Kommuneplanen inneholder en stor arealreserve for områder for boligbygging. Med forventet byggetakt inneholder nåværende kommuneplanen boligarealer som dekker behovet i ca. 15 år framover. I tillegg kommer de nye boligarealene i ny bydel Hernes. Bystyret nye reguleringsplaner for boligområder kontinuerlig. Seinest i bystyremøtet 16. juni ble to nye reguleringsplaner med totalt 250 nye boliger vedtatt i sentrum og på Tverlandet.

Bodø kommune er opptatt av å gi næringslivet forutsigbare rammer for å bygge byen og for å bygge gode boliger. Dette har ført til en stor og synlig omforming av byens sentrum, som har vært mulig gjennom et godt og tillitsbasert samarbeid med byens boligaktører. Boligutvikling i bykjernen har vært et satsningsområde i Bodø kommune i snart 10 år, og dette har ført med seg en rekke andre positive virkninger for byutviklingen.

Ensidig senkning av kvalitetskravene i boligprosjekter er ikke en bærekraftig strategi. Alle ønsker å bo i gode og attraktive boliger og bomiljøer som er tilpasset ulike faser av livet. Boligbygging og bokvaliteter er et svært viktig arbeid Byutvikling arbeider med i alle utbyggingsområder. Gode boliger og nabolag skapes i dialogen med befolkningen og utbyggere. Den nye kommuneplanen gir et godt styringsverktøy for å oppnå attraktive boligområder.