Iris viser til debattinnlegget «Helt stille fra Iris» sendt inn av «Beboer» som er publisert i AN den 8.april.

Debattinnlegget tar først og fremst for seg endringen i prisen på matavfallsposer. Endringen var at Iris fra 1. januar 2021 gikk fra å dele ut gratis matavfallsposer i butikk, til at en rull med poser nå koster 20 kroner. Det er riktig som «Beboer» skriver i sitt innlegg; hovedårsaken til at Iris gjorde dette grepet var at det ble registrert at det ble hentet ut veldig mange flere ruller sammenlignet med hvor mye matavfall Iris samlet inn fra husholdningene. Dermed ble det besluttet at i stedet for at kostnaden for matavfallsposer som hentet ut av butikk skulle deles likt over gebyret til alle husholdningskunder i Salten, skulle avgiften legges på selve posen og styres av forbruket til den enkelte husholdningen.

Det er den mest rettferdige løsningen og det har også hatt ønsket effekt: Etter innføring av en pris på matavfallsposene ble forbruket halvert, ned til i gjennomsnitt to ruller per husholdning per år. Og dette uten at Iris har samlet inn mindre mengder med matavfall. I tillegg til å redusere kostnader, er det også redusert produksjon av poser og transport til og fra lager og ut i butikkene i Salten. «Beboer» stiller et spørsmålstegn ved hvordan overskuddet i Iris blir fordelt.

Iris består av seks heleide datterselskaper. Ett av dem er Iris Service AS som drifter husholdningsrenovasjonen, det vil si innsamling av avfall, kundesenter og de tolv miljøtorgene i Salten. Dette selskapet skal gå i null og følger det såkalte selvkostprinsippet. Renovasjonsgebyret er inntekten dette selskapet bygger tjenesten på og skal sørge for at innbyggerne i Salten får en god og effektiv renovasjonstjeneste innenfor disse rammene. Det skal altså ikke skapes en fortjeneste fra husholdningsrenovasjonen, og dette prinsippet gjelder også for salg av bioposer.

Økning i gebyret over år handler både om at vi i samfunnet ellers har en prisstigning på varer og tjenester, og at det blir stadig dyrere å behandle avfall. Prisstigning for avfallstjenester forklares i denne artikkelen på hjemmesidene til Iris. De andre datterselskapene i Iris-konsernet er kommersielle, det vil si at de konkurrerer med andre selskaper i samme bransje. Det betyr også at disse selskapene har mulighet til å skape profitt fra sin drift. Informasjon om alle datterselskapene i Iris finner man på selskapets nettsider. Når det kommer til utbytte til Salten-kommunene er det 40 % av resultatet de kommersielle Iris-selskapene skaper per år blir overført til et fond som kalles «Iris-fondet». Midlene som står på fondet, er det Salten Regionråd som styrer over og som bevilger støtte fra til ulike samfunnsprosjekter i Salten-kommunene. Det er altså ingen overskudd til utbetaling skapt av det husholdningene betaler som renovasjonsgebyr.

Avslutningsvis: I innlegget stiller «beboer» spørsmål omkring bonusordning i konsernet. Denne ordningen, med bonus utbetalt med midler fra kommersiell virksomhet, ble besluttet avviklet i 2019 og eksisterer ikke. Renovasjonsgebyret har aldri vært brukt til en bonusutbetaling.