I Norge har vi to skriftspråk. Sånn er det bare, og da må vi forholde oss til det! Eller? Faktum er at det ikke «bare er slik». Noen har bestemt at det skal være slik. Følgelig må det også være rom for å diskutere i hvilken grad dette er hensiktsmessig, og ikke minst hvilke utfordringer dette skaper.

Alle som behersker nynorsk behersker også bokmål. Det er med andre ord ikke nødvendig at de som foretrekker bokmål lærer nynorsk. De som foretrekker nynorsk vil uansett kunne fungere i samfunnet. I praksis er nynorsk som en hvilken som helst dialekt. Du klarer i stor grad å gjøre deg forstått og bli forstått når du snakker og skriver nynorsk, selv om den du kommuniserer med ikke er spesielt dreven i språket. Og motsatt! Samfunnet vil mao. fungere rimelig greit selv om ingen påtvinges nynorsk. Men kan det være at påtvunget nynorsk i noen tilfeller faktisk hindrer samfunnet i å fungere optimalt? Absolutt!

Det starter på ungdomsskolen. Du må lære nynorsk. Det første du tenker er, hvorfor skal jeg lære dette? Hva skal det brukes til? Sånn er det bare, får du høre. Vi har to skriftspråk i Norge! Ingen gode svar å få med andre ord, verken fra lærere eller foreldre. Og med det starter ofte «hatet» og motviljen mot nynorsk. Hva ville konsekvensene vært om en ikke hadde lært nynorsk på skolen? Ikke godt å si! Uansett, gitt det faktum at det er mye som er helt nødvendig å lære for å fungere i samfunnet og gitt det faktum at det i skolen som ellers i samfunnet må gjøres noen prioriteringer. Ville det vært mer hensiktsmessig å bytte ut det som er for spesielt interesserte med noe vi alle må lære? Personlig økonomi for eksempel! Programmet luksusfellen indikerer at så kan være tilfelle!

Galskapen fortsetter i arbeidslivet. Både for de som jobber i det offentlige og de som må forholde seg til det offentlige. Velger du å sende en skriftlig henvendelse på nynorsk til en statlig etat, har du rett til å få svar på nynorsk. Den stakkars ansatte som får i oppgave å svare deg, kan ikke velge å svare deg på «sitt skriftspråk», som mest sannsynlig er bokmål. Valgfriheten er selektiv! Og sånn må det vist nok være. Ikke fordi det gir mening! Og til tross for at det kompliserer det meste for de fleste. Men så lenge noen har bestemt at det skal være slik så.

Statlige nettsider skal ikke ha mindre enn 25 % nynorsk. Ikke fordi de som benytter nynorsk ikke forstår bokmål, men fordi det vist nok er til det beste. For hvem er ikke godt å si! Så får det heller være at dette skaper noen utfordringer for våre nye landsmenn, som kanskje har mer enn nok med å lære seg bokmål. I den etaten jeg selv jobber i, Arbeidstilsynet, er det ett stadig økende behov for at informasjonen på nettsidene er tilgjengelig på andre språk, særlig engelsk. Ideelt sett burde all informasjon vært tilgjengelig i hvert fall på engelsk. Men dette er ikke noe lovkrav, og som så ofte er dette også ett spørsmål om ressurser. Og da hjelper det ikke at det lovkravet som gjør livet vanskeligere for de fleste av oss naturlig nok vil legge beslag på noen av de ressursene som kreves for å gjøre livet enklere for nordmenn generelt og fremmedspråklige spesielt. Velkommen til Noreg!