Det er i hvert fall det litt mer dystre julebudskapet fra Kjetil Bøe, leder for Betaling i BankID BankAxept. Det blir nok en hard landing for mange på nyåret, sier han til AN.

Årsaken er julefryden. Konkretisert gjennom vår bruk av penger før selve feiringa: på gaver, på mat, på kos.

Nordmenn brukte nær 100 milliarder på julehandelen i år. Det er klart lavere enn i 2020 og 2021, men pandemien gjorde at vi brukte ekstra mye på julehandelen, vi hadde ikke så mye annet å bruke pengene på.

Men 100 milliarder er helt på høyde med det seneste normalåret 2019. Dette til tross for at norsk økonomi, og våre personlige finanser var i en helt annen situasjon da enn nå.

Selv om de fleste av oss har fått dårligere råd og det hersker en mye større usikkerhet i samfunnets økonomi, handlet vi nordmenn altså helt som normalt denne julen.

Det kan ha flere årsaker. En av dem er åpenbart at mange sparte mye penger under pandemmen, penger de nå kan bruke.

En annen er nok at jula for de fleste av oss er årets stor høytid, den ene tiden på året det sitter lengst inne å holde tilbake på pengebruken. Særlig om man har barn.

For de fleste av oss vil det kun bety en litt mer nøktern livsførsel over nyåret, noe de fleste uansett legger inn i sine nyttårsløfter. Dette året kan det bli lettere - og mer nødvendig - å holde løftene noe lengre enn de første ukene.

Mens det for andre kan bety den krasjlanding Bøe advarer om.

Alle samfunn har en viss grad av økonomisk ulikhet. Noen er svært rike, andre svært fattige, de fleste av oss befinner oss et sted i midten.

Norge har på mange måter vært et slags 90/10-samfunn, der 90 prosent klarer seg rimelig bra, mens 10 prosent sliter med økonomien og innimellom trenger hjelp.

Situasjonen er den samme i de fleste utviklede land, selv om forholdstallet kan variere: Det store flertallet klarer seg økonomisk og de som trenger hjelp er såpass få at det sosiale sikkerhetsnettet holder.

Etter finanskrisen i 2008 er dette gradvis blitt endret, og denne endringen har skutt fart det siste året.

Utviklingen er kommet lengst i USA, der store deler av det som tidligere ble karakterisert som middelklasse nå er i ferd med å synke ned i en stadig voksende fattigdomsklasse.

Mange har mistet sine hjem, andre må ha to eller flere jobber for å overleve.

Framveksten av høyreorientert populisme i USA - og andre steder - kan langt på vei forklares av denne utviklingen.

Vi er ikke der i Norge ennå. Vi er fremdeles et av de land i verden der de økonomiske forskjellene er minst.

Men de er økende, og dagens kombinasjon av økende rikdom i den ene enden av spekteret og en inflasjonsskapt fattigdom i den andre strekker systemets bæreevne fra hver sin kant.

Moderne kapitalistisk økonomi er i økende grad forbruksstyrt. Unnlater mennesker å bruke penger faller resten av økonomien fort sammen.

Det er grunnen til at finansminister Kristin Halvorsen under finanskrisen ba nordmenn shoppe mer. Et litt merkelig budskap fra en SV-politiker, men økonomisk sett sunn fornuft.

Slik sett er den høye julehandelen et sunnhetstegn for norsk økonomi. Men ikke for alle nordmenn.

Og blir det mange nok av dem, vil forbruket falle, økonomien forvitre og de politiske protestene øke i omfang.

Da kan julefryden fort bli til julefrustrasjon, og det norske samfunn bli et langt mindre varmt samfunn.