I et innlegg den 25. september etterlyser Anders Westlund hvor det blir av klimakrisen. Innlegget er en kommentar til klimasøksmålet som snart skal behandles av Høyesterett. For min del håper jeg at staten vinner, ikke fordi vi skal sitte passive og ikke foreta oss noe, men fordi det er langt utenfor Høyesteretts oppgave å bestemme norsk olje og klimapolitikk, det er Stortingets oppgave.

Vi har i dag ingen klimakrise. De meteorologiske data vi har fra Norge de siste hundre år viser ingen «krise.» Endog på Svalbard der det har blitt markant varmere de siste tiårene er det ikke tale om krisetilstander.

Men det er ikke det klimadebatten dreier seg om. Klimaspørsmålet har en rekke fellestrekk med innvandringsdebatten. Og både innvandringsdebatten og klimaspørsmålet burde ha blitt behandlet og debattert med de samme langsiktige perspektiver og holdninger.

Det hevdes at i 2050 vil et flertall av de som fødes i Oslo ha fremmedkulturell bakgrunn, det er ca. 30 år eller generasjon frem i tid. Er det uproblematisk i skifte ut den etniske bakgrunnen til befolkningen først i rikets hovedsted, og senere i andre deler av landet? Er ikke en del av Norges suksesskriterier at vi har hatt et homogent samfunn der vi stort sett har samme verdigrunnlag og kulturforståelse, og det har vi hatt i svært lang tid? Vi har enes om ett eller annet og det vi krangler er eksempelvis om Nordlendingene (et felles begrep i Oslo for alt nord for Trøndelag) er mer impulsive og late enn Sunnmøringene og foretrekker visesang og wienerbrød frem for hardt arbeid. Vi har samene som nesten alltid har vært her og kjemper sin rettferdige kamp for nettopp å få en anerkjennelse for at de har vært her. Og i dette bildet skal vi få en stor mengde mennesker som har kommer fra helt andre kulturer og har sine oppfatninger av hva som er rett og galt, og der disse oppfatningene ofte kolliderer totalt med den samstemthet vi nordmenn etter mange hundre års samkvem har utviklet det vi kaller det den «Norske kultur.» Hva som ligger i det begrepet er ikke så lett å peke på, men vi har bl.a. et noenlunde felles syn på at kvinner er likeverdige med menn både juridisk og på andre måter. Vi har en ganske så felles oppfatning om staten og det offentlige har visse oppgaver og plikter overfor borgerne, og at borgerne har tilsvarende plikter tilbake mot samfunnet. Vi aksepterer altså ikke at samfunnet skal styres av en føydal stammehøvding slik deler av Sverige styres i dag, og der svenske myndigheter fremstår som maktesløse.

Så var det klima og hva det har med innvandrerdebatten å bestille. De er begge eksempler på at hurtige endringer på forhold det har tatt århundrer å tilpasse seg ikke er av det gode, men at det tvert i mot kan føre til sosial uro og utilsiktede økonomiske konsekvenser. Og Anders Westlund begår et kraftig overtramp når han hevder at klimaendringene ikke vil få alvorlige konsekvenser før i slutten av dette århundre, og kilder skal han få:

https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/WGIIAR5-PartA_FINAL.pdf

Her er anslagsvis 700 sider forfattet av IPCC som beskriver de ulike endringer vi kommer til å få de neste tiårene og videre fremover.

Noen land kan komme gunstig ut av et endret klima, mens andre vil tape stort på det. Det hevdes eksempelvis at deler av landene rundt Middelhavet vil få markant mindre nedbør, det kan bli tilnærmet ørkenforhold i deler av året da nedbøren vil flytte seg nordover. Hva vil dette ha å bety for landbruksproduksjonen i disse tett befolkede områdene som har hatt dette som levevei i århundrer?

Havnivået vil stige, det stiger i dag med i overkant av 3 mm i året, dette vil øke, noe annet ville være naturstridig, og de mest pessimistiske anslagene opererer med opp til en meter i løpet av de neste hundre år. Hvor skal de ca. 15 – 20 millioner som bor i deltaområdene i Bangladesh flytte? Områdene er allerede i dag nærmest ubeboelige. Og slik kan en gi eksempel på eksempel der deler av verden vil bli rammet av hurtige endringer det kan bli svært vanskelig å tilpasse seg på kort sikt. Norge vil sannsynligvis alt i alt komme gunstig ut. Vi vil få enda mer regn på Vestlandet noe kraftselskapene i hvert fall kan glede seg over. Det vil bli varmere i Nord Norge som sikkert mange vil sette pris på. Men det skal ikke bli så mye varmere i havet før skreien takker for seg i Lofoten og begynner å gyte lengre nord. Og hvis en fortsetter en uhemmet bruk av fossile brensler der store deler av karbonet havner i havet og gjør dette markant surere, kan det få alvorligere konsekvenser for de norske fiskeriene.

Og mot dette svarer klimaskeptikerne at det var mye varmere før og at havnivået var 115 meter lavere for 25.000 år siden. Ja for ca. 8000 år siden var det adskillig varmere i bl.a. Norge. For 8000 år siden var også havnivået i store deler av Norge flere meter høyere siden landet stiger og fortsetter å stige etter siste istid. Men nå stiger havet i store deler av landet hurtigere enn landstigningen. Og vi har altså hatt hundrevis av år på å tilpasse oss disse historiske naturlige endringene. Så krisen er altså ikke at det blir varmere, endrede nedbørsforhold og et nytt havnivå. Det har jorden gått gjennom mange ganger før og har kommet godt ut av det hver gang. Det er tempoet i endringene, og de sosiale og økonomiske utfordringer disse endringene vil få som er problemet. Og det samme gjelder dyre og plantelivet, også flora og fauna har gjennom årtusnene måtte tilpasse seg et miljø som alltid er i sakte endring. Men der disse endringene naturlig tar tusener av år, skjer nå i løpet av et par hundre år, og det kan bli vanskelige om ikke umulig å håndtere. Det er det som er «klimakrisen,» vi ser lite eller ingenting av den nå, men enhver som ønsker å opptre ansvarlig bør innse at vi bør begynne å få disse utslippene ned, det vil etter all sannsynlighet bli langt billigere å begynne å gjøre noe med det nå, enn bare å vente og håpe på det beste.